Ja, der elsker ga landet
| Ja, der elsker ga landet | |
|---|---|
| Musikk | |
| Komponist | Rikard Nordraak |
| Epoke med komposisjon | 1859-1868 |
| Norsk tekst | |
| Forfatter | Bjørnstjerne Bjørnson |
| Jeg lytter | |
| ( infofil ) | |
Ja, vi elsker dette landet (på italiensk: "Ja, vi elsker dette landet") er nasjonalsangen til Norge .
Historie
Ordene ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), nobelprisvinner og stor norsk lærd i 1870 , og musikken av Rikard Nordraak (1842-1866) i 1864 .
Etter det harde danske styret som begynte i 1397, kom Norge under mildere svensk styre i 1814. I løpet av det nittende århundre skjedde det en gjenopplivning av norsk litteratur og kunst, med selvstendighetsaspirasjon. Rikard Nordraak var praktisk talt den første ordentlige norske komponist, selv om han levde for lite til å kunne sette varige spor, var det Edvard Grieg som skapte nasjonalmusikken. Nordraak komponerte imidlertid en rekke norske kor i 1863; det første av disse korene ble, for sin edle og strenge melodi, valgt av det norske stortinget året etter som Norges hymne, dog alltid under svensk styre; i den anledning ble også nasjonalflagget valgt. Sverige gjorde ingen motstand. Slik kom fredelig år 1905, da Sverige på demokratisk vis ga Norge uavhengighet. Ved den anledning overtok de to symbolene, flagget og salmen, som hittil hadde vært av lokal bruk, verdigheten som nasjonale symboler.
Tekst
| Norsk original | Italiensk oversettelse | Merk |
|---|---|---|
| Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor og den saganatt som senker drømmer på vår jord. |
Ja, vi elsker dette landet, som det dukker opp, (furet), besatt på vannet, med tusen hus. Elsk, elsk ham og tenk på vår far og mor er den legendariske natten som senker drømmer inn i landet vårt. |
|
| Said landet Harald berget med sin kjemperad, kalt landet Håkon verget medens Øyvind kvad; Olav på det landet malte korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talte Roma midt imot. |
Dette landet som Harald forsvarte med sin tropp, dette landet som Håkon voktet mens Øyvind (kvad); Olav i det landet malte korset med sitt blod, fra dets høyder talte Sverre Roma (midten) imot. |
|
| Bønder sine økser brynte hvor en hær dro frem, Tordenskiold langs kysten lynte, så det lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men de kom igjen! |
Bøndene slipte øksene der en hær trengte inn, Tordenskjold ja følte langs kysten, så følte cas. Kvinnene selv reiste seg og kjempet som sine menn; andre kan bare gråte, men de kom tilbake! |
|
| Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, fra vi prøvde noen ganger, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald! |
Vi var tydeligvis ikke mange, men vi strakte ut, når vi til tider ble testet, og det virket som en lek; hvorfor vi brente jorden i stedet for å beseire; bare husk hva som skjedde med Fredrikshald der nede! |
|
| Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære - og det gav forlik. |
Vi har lidd vanskelige tider, endelig har vi beseiret dem; men i verste fall ble den blåøyde friheten født for oss. Dette ga farskap til å tåle hungersnød og krig, dette ga døden hans ære og ga forsoning. | |
| Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal slik stå! |
Fienden kastet våpenet hans, så "opp visiret!", Vi stormet med forundring til ham, fordi han var vår bror. Skjøvet frem i skammens vogn dro vi sørover; nå er vi tre brødre sammen og slik skal det forbli! |
|
| Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett. |
Norsk mann i hus og hytte, takk gode Gud! Landet ville beskytte, selv om det virket mørkt ute. Alt det fedre kjempet for, har mødre (grett) for, fredet Herren stille så vi vant vår rett. |
|
| Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir. |
Ja, vi elsker dette landet, som det dukker opp, (furet), besatt på vannet, med tusen hus. Og akkurat som fedrenes kamp førte henne fra nød til seier, kjemper også vi, når det kreves, for hennes fredstilstand. |
Andre prosjekter
Wikimedia Commons inneholder bilder eller andre filer om Ja, vi elsker dette landet
