Jørgen Friis
I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Jørgen Friis. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i de ulike aspektene som gjør Jørgen Friis til et tema av allmenn interesse. Gjennom de neste linjene vil vi analysere dens relevans i samfunnet, fremskritt det har opplevd over tid og de fremtidige anslagene som er sett for seg rundt Jørgen Friis. Dette er et fascinerende tema som ikke etterlater noen likegyldige, og som fortjener å bli undersøkt fra forskjellige perspektiver for fullt ut å forstå betydningen i dagens verden.
| Jørgen Friis | |||
|---|---|---|---|
| Død | 1616[1] Skørping | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Else Bjørnsdatter (1579–)[2] | ||
| Far | Ivar Friis[3] | ||
| Mor | Sophie Andersdatter Glob[3] | ||
| Barn | Christen Friis Anders Jørgensen Friis[3] Sidsel Jorgensdatter Friis[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Jørgen Friis (fødselsår ukjent, død 1616 i Skørping) var en dansk adelsmann og norsk riksstattholder.
Han tilhørte en gammel dansk høyadelsslekt. Ettersom hans første (av tre) ekteskap ble inngått i 1573 kan man anta at han var født ca. 1550-1553. Hans karriere begynte i 1576 da han ledsaget kongen ved felttoget i Mecklenburg. Fra 1578 var han hoffjunker, deretter hadde han ulike len i Danmark før han i 1595 ble landsdommer i Nord-Jylland. Fra 1596 var han medlem av riksrådet.
Han ble i 1601 stattholder i Norge og lensherre til Akershus. Hans viktigste innsats som stattholder var arbeidet med å samle og redigere Christian IVs Norske Lov, som ble trykt i 1604 og trådte i kraft i 1605.
Etter tiden i Norge vendte Friis hjem til Danmark, og til embetet som lensherre over det mer overkommelige Seilstrup len. Hans sønn Christian Friis (1581–1639) var dansk kansler 1616-1939 og lensherre over Munkeliv klosters len fra 1626.
Referanser
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jørgen_Friis
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ a b c d Genealogics
Litteratur
- Bratberg, Terje. «Jørgen Friis» I: Norsk biografisk leksikon; Bd 3. 2. utg. 2001