I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Ivittuut på dagens samfunn. Siden fremveksten har Ivittuut fanget oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og innbyggere, og skapt debatter og refleksjoner rundt dens relevans og innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Gjennom en dyp og streng analyse vil vi fordype oss i de forskjellige dimensjonene som Ivittuut tilbyr, fra historien og utviklingen til dens projeksjon i fremtiden. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke hvordan Ivittuut har transformert og formet måten vi oppfatter og opplever verden rundt oss.
Ivittuut | |||
---|---|---|---|
![]() Kryolittgruven i Ivittuut, sommeren 1940 | |||
Land | ![]() | ||
Grunnlagt | 1951 | ||
Areal | 600 kvadratkilometer | ||
Befolkning | 9 (2020) | ||
Bef.tetthet | 0,02 innb./kvadratkilometer | ||
![]() Ivittuut 61°12′30″N 48°10′10″V | |||
Ivittuut (tidligere Ivigtût) er ei bygd i Ivittuut kommune, som ligger sydvest på Grønland. Den er i dag ikke bebodd.
Bygda ble opprettet som en gruveby i 1806, da det ble påvist kryolitt her. Gruvevirksomheten startet opp i 1865. Mineralforekomstene var uttømt i 1987, og med dette forsvant mye av livsgrunnlaget for bygda. I dag er bygda fraflyttet, dermed er marinebasen i Kangilinnguit (Grønnedal) det eneste bebodde tettstedet i kommunen. Kommunen eksisterer kun de jure, og kan bli lagt innunder Narsaq kommune i framtiden.
Kangilinnguit er det danske hovedkvarteret for marinen på Grønland. Basen ble satt opp for å beskytte de viktige kryolittgruvene i Ivittuut.
Ivittuut innehar rekorden for den høyeste temperaturen som er målt på Grønland, med 30,1°C.[1] Den laveste temperaturen som er målt[hvor?] er -28,9°C.