I dag har Isabelle Adjani blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på dagliglivet til dens innflytelse på samfunnet generelt, har Isabelle Adjani vært gjenstand for konstant debatt, analyse og refleksjon. Dens relevans spenner fra teknologifeltet til kultur, inkludert økonomi og politikk. Isabelle Adjani har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fra ulike fagfelt, og vekket en interesse som går utover geografiske og kulturelle grenser. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Isabelle Adjani på livene våre og verden rundt oss, og tilby en omfattende analyse som vil omfatte ulike perspektiver og tilnærminger.
Isabelle Adjani | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Isabelle Yasmine Adjani 27. juni 1955[1][2][3][4] ![]() 17. arrondissement (Frankrike)[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Filmskuespiller, teaterskuespiller, sanger, skuespiller, fjernsynsskuespiller, ansvarlig produsent, script supervisor, samprodusent ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Cours Florent[7] | ||
Partner(e) | Bruno Nuytten Daniel Day-Lewis (1989–1995) Warren Beatty Stéphane Delajoux (2004–2009) | ||
Far | Mohammed Chérif Adjani | ||
Mor | Emma Augusta Adjani | ||
Barn | Barnabé Nuytten Gabriel Kane Day-Lewis | ||
Nasjonalitet | Frankrike[8][9][10] | ||
Medlem av | Comédie-Française | ||
Utmerkelser | 18 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2014)[11]
Prix du Syndicat de la critique (1973) (for verk: The School for Wives) Prix Suzanne Bianchetti (1974) National Board of Review Award for Best Actress (1975) (for verk: Historien om Adele H.) New York Film Critics Circle Award for Best Actress (1975) (for verk: Historien om Adele H.) National Society of Film Critics Award for Best Actress (1975) (for verk: Historien om Adele H.) David di Donatello-prisen for beste utenlandske kvinnelige skuespiller (1976) (for verk: Historien om Adele H.) Cartagena Film Festival (1976) Bambi-prisen (1978) (for verk: Historien om Adele H.) Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1981) (for verk: Possession, Quartet) César for beste kvinnelige hovedrolle (1982) Fantasporto (1983) Globes de Cristal Award (2010) (for verk: La journée de la jupe) Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (2010) (for verk: La journée de la jupe) Ridder av Æreslegionen (2010)[12] Prix de la laïcité (2010)[13] Sølvbjørnen for beste skuespillerinne (1989) (for verk: Camille Claudel) Jupiter Awards | ||
Aktive år | 1970– | ||
Nettsted | https://www.isabelleadjani.fr | ||
IMDb | IMDb | ||
Isabelle Adjani (født 27. juni 1955 i Paris) er en fransk skuespiller.[14]
Hennes far var av algerisk-tyrkisk opprinnelse, mens moren var tysk.
Hun debuterte som filmskuespiller i en mindre rolle i sommerferien da hun var fjorten år, og fortsatte å spille inn film i sommerferiene i resten av skoletiden. Hun opptrådte på TV og med teatergrupper på landsbygda inntil hun i 1972 ble medlem av Comédie-Française. Hun fikk strålende kritikker for sitt spill i stykker av Molière og Federico García Lorca – hun ble kalt «sin generasjons største fenomen».[trenger referanse] Comédie-Française tilbød henne en tjueårskontrakt, men hun takket nei, da hun mente det ville minske mulighetene hennes utenfor teateret.
Hun takket i stedet ja til å spille tittelrollen i François Truffauts film Historien om Adele H.. Rollen i denne filmen som Victor Hugos datter ble hennes store gjennombrudd. For denne prestasjonen ble hun nominert til en Oscar.
Blant andre filmer merker man seg Leieboeren (1976), Camille Claudel (1988), Dronning Margot (1994) og En djevelsk plan (1996).