Irakiske tyrkere

I denne artikkelen vil temaet Irakiske tyrkere bli tatt opp, som har blitt svært aktuelt i dag. Irakiske tyrkere har fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Irakiske tyrkere skapt omfattende debatt og har gitt opphav til mange motstridende meninger. Gjennom denne teksten vil ulike perspektiver på Irakiske tyrkere bli analysert, samt dens implikasjoner i dagens samfunn. Mulige løsninger eller alternativer for å adressere dette fenomenet vil også bli utforsket, for å gi en helhetlig og berikende visjon om Irakiske tyrkere.

Etniske og religiøse grupper i Irak, turkmenere i oransje.

Irakiske tyrkere, eller irakiske turkmenere som de også betegnes som, er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det irakiske parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere [1]. De utgjør anslagsvis rundt 2-3 millioner eller 6-10 % av befolkningen I Irak.[2] De er spredt over områder som omfatter blant annet Kirkuk, Arbil, Mosul, Tel Afer og Bagdad - et område som kalles Turkmeneli av aktivister. I Tel Afer (turkmensk: Telafir) utgjør turkmenere mer enn 90 % av befolkningen.[3]

Antall turkmenere

Ifølge den internasjonalt anerkjente folketellingen fra 1957 utgjorde turkmenere 9 % av befolkningen i Irak, mens kurdere utgjorde 13 % og resten var stort sett arabere.[4][5]. Estimatet på antallet turkmenere i dag varierer alt fra 3-13 %, men er stort sett anslått til å utgjøre 9 % av Iraks befolkning.[6]

Turkmener eller tyrker

Irakiske tyrkere (turkmenere) kan forveksles med turkmenere fra Turkmenistan. Ordet tyrker og turkmener har blitt brukt om hverandre i lang tid og fram til 1959 ble turkmenere registrert som tyrkere i Irak. Fra og med 1959 bestemte det irakiske regimet å kalle irakiske tyrkere offisielt for «turkmenere», og det var trolig et politisk forsøk på å isolere dem og få dem til å glemme deres forbindelser til Tyrkia. Siden den gang har både turkmenere og kurderne blitt utsatt for assimilasjonspolitikk.[trenger referanse] Assimileringstiltakene var sterkest under Saddam Husseins regime.

Assimilasjon og arabifisering av turkmenere

En turkmensk demonstrasjon i Amsterdam.

Turkmenere har sammen med kurdere blitt utsatt for assimilasjon og forfølgelser i Irak i mange år. Spesielt på 80-tallet var det stor arabisering av både turkmenere og kurdere i Irak. Tusener av turkmenere måtte flytte fra sine hjem i Turkmeneli i Nord-Irak som ledd i denne arabiseringen, spesielt i den turkmenske byen Kirkuk.[7] Etter det har mange turkmenere begynte å registrere seg som arabere, noe som vanskeliggjør estimeringen av antall turkmenere i Irak.[8] Turkmenske navn på byer, landsbyer, veier, skoler m.m. ble byttet ut med arabiske.[9]

Ifølge Iraks president Jalal Talabi, som selv er en kurder, var turkmenere i Kirkuk den mest undertrykte gruppen i Irak under regimet til Saddam Hussein.[10]

Kurdifisering av turkmenere og kurdiske forfølgelser

Turkmenere har blitt utsatt for angrep fra kurdiske grupper. I 1959 oppsto det blodige opptøyer i Kirkuk da det irakiske kommunistpartiet (ICP) holdt 1. mai-demonstrasjon, og det utviklet seg gatekamper som fikk en etnisk karakter. ICPs hovedsakelig kurdiske tilhengere drepte eller skadet hundrevis av turkmenere.[11] Denne hendelsen fikk senere betegnelsen Kirkukmassakren i 1959.[12][13] Saddam Hussein har senere reist statuer i Kirkuk av to turkmenere som ble drept av kurdere, trolig for å øke spenningen mellom kurdere og turkmenere.

På 90-tallet begynte også kurdifisering av turkmenere.[14] Human Rights Watch rapporterte i 2000 at medlemmer av det kurdiske partiet KDP hadde angrepet det turkmenske partiets lokaler i Erbil og drept 2 turkmenere.[15]

Siden 2003 har arabisering av turkmenere i enda større grad blitt erstattet av kurdifisering[16][17][18] Kurdere har av flere internasjonale organisasjoner blitt beskyldt for å tvangsflytte og forfølge [19]turkmenere fra Kirkuk og andre store byer i nordlige deler av Irak.[20][21] Kurdiske sikkerhetstyrker har også arrestert hundrevis av arabere og turkmenere. Flere av dem har blitt torturert.[22][23]

Språk

Irakiske turkmenere snakker oghuz-tyrkisk. Språket betraktes som en dialekt av aserbajdsjansk. Skriftspråket er det samme som blir brukt i Tyrkia, det vil si standard tyrkisk med latinske bokstaver. Historisk sett er ordet «turkmener» blitt brukt synonymt med tyrker.

I dag er turkmensk ett av de offentlige språkene i Kirkuk ved siden av kurdisk og arabisk, samt andre hvor turkmenere holder til. Dette er en rettighet slått fast av den nye grunnloven til Irak, paragraf 4.[24].

Historie

Den første store turkmenske bølgen til Irak skjedde allerede på slutten av 600-tallet. Turkmenere var kjent som gode riddere og krigere og kom til Irak som leiesoldater for muslimske herskere[25]. Den neste bølgen med turkmenere kom i forbindelse med seldsjukkenes inntog i Irak på begynnelsen av 1000-tallet, mens den tredje store bølgen av turkmenere kom etter at Irak var kommet under osmansk styre tidlig på 1500-tallet.

Kjente irakiske turkmenere

Referanser

  1. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?newsId=288623
  2. ^ Minorityrights.org: Turkomans Arkivert 19. juli 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ Hashim, Ahmed (2005), Insurgency and counter-insurgency in Iraq, Cornell University Press, ISBN 0-8014-4452-7 side 370
  4. ^ http://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/view/turkmens-the-soft-underbelly-of-the-war-in-northern-iraq
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. februar 2014. Besøkt 1. februar 2014. 
  6. ^ Minorityrights.org: Turkomans Arkivert 19. juli 2012 hos Wayback Machine.
  7. ^ http://www.jamestown.org/uploads/media/Jamestown-JenkinsTurkeyNIraq.pdf
  8. ^ http://www.aina.org/reports/icgkirkuk.pdf
  9. ^ Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. mai 2015. Besøkt 14. august 2012. 
  11. ^ Tripp, Charles (2002): A History of Iraq. Cambridge University Press. ISBN 052152900X. S 157-158
  12. ^ Marr, Phebe (2004): The Modern History of Iraq, Westview Press, s. 34
  13. ^ Nakip, Mahir (2004): «The Identity of Kirku»k Arkivert 20. august 2011 hos Wayback Machine. (PDF), Columbia University Turkmen Symposium
  14. ^ Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2
  15. ^ Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2
  16. ^ Al-Ali, Pratt, Nadje Sadig, Nicola Christine (2009). What kind of liberation?: women and the occupation of Iraq. University of California Press. s. 109. ISBN 978-0-520-25729-0. 
  17. ^ Preti Taneja, Minority Rights Group International (2007). Assimilation, exodus, eradication: Iraq's minority communities since 2003. Minority Rights Group International. s. 19. 
  18. ^ "Overcrowding and Kurdification threaten Christians in northern Iraq" (AsiaNews, October 2007)
  19. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juli 2014. Besøkt 5. november 2012. 
  20. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. oktober 2012. Besøkt 9. august 2012.  Now Public
  21. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  Minority Rights
  22. ^ The Turkomans of Iraq – A Minority with Major Impact Arkivert 7. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  23. ^ «Turkomans» Arkivert 19. juli 2012 hos Wayback Machine., World Directory of Minorities and Indigenous Peoples
  24. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. februar 2012. Besøkt 18. februar 2012. 
  25. ^ Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2

Eksterne lenker

Autoritetsdata