I denne artikkelen skal vi utforske alle fasetter av Intelligentsia, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag. Intelligentsia er et emne som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker gjennom årene, og dets relevans er fortsatt tydelig på forskjellige områder. Gjennom de neste linjene vil vi nøye undersøke de viktigste aspektene ved Intelligentsia, dens utvikling over tid og dens tilstedeværelse i dagens samfunn. I tillegg vil vi analysere dens innflytelse på ulike felt, og tilby en fullstendig og detaljert visjon av Intelligentsia som vil tillate leseren å bedre forstå dens betydning og betydning i den moderne verden.
Intelligentsiaen (fra russisk: интеллигенция, fra latin: intelligentia) er en betegnelse på en samfunnsklasse med intellektuelle mennesker, spesielt brukt i slaviske land. Begrepet oppstod i Russland på første halvdel av 1800-tallet og spredte seg deretter til de øvrige land i det russiske imperiet Sentral- og Øst-Europa.[trenger referanse] I Norge ble Intelligenspartiet etablert på begynnelsen av 1830-tallet med Johan Sebastian Welhaven som lederskikkelse.
Menneskene i denne sosiale klassen er ofte høyt utdannet, tilhører ingen kirke, stat eller forvaltning, og er ofte forfattere, kunstnere, filosofer eller kulturskribenter.[trenger referanse] I Østblokken var det ofte innen intelligentsiaen en fant dissidentmiljøene, uten at denne unisont sto mot styresmaktene.
Idretts-sosiologen Arve Hjelseth hevder[1] at intelligentsiaen nå er i ferd med å erstattes av en tradisjonell, vesteuropeisk middelklasse.
Det skilles mellom «å være intellektuell» og «å tilhøre intelligentsiaen», da de to uttrykkene ikke er enstydige.