I dagens verden har Insulanerhøyden blitt et tema av ytterste viktighet og relevans. Enten for dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i historien eller dens innflytelse på våre daglige liv, har Insulanerhøyden fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alle aspekter knyttet til Insulanerhøyden, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag. Vi vil analysere de ulike perspektivene, meningene og debattene rundt Insulanerhøyden, med mål om å gi en helhetlig og fullstendig visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Insulanerhøyden | |||
---|---|---|---|
Der Insulaner (tysk) | |||
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Delstat | Berlin | ||
Oppkalt etter | Kabareten «Die Insulaner» (øybeboerne) | ||
Høyde o.h. | 75 meter | ||
![]() Insulanerhøyden 52°27′27″N 13°21′04″Ø | |||
Insulanerhøyden (tysk: Der Insulaner) er en menneskeskapt forhøyning i Berlins bydel Tempelhof-Schöneberg, på grensen til Steglitz i Steglitz-Zehlendorf. Berget rager 75 meter over havet.[1]
Insulanerhøyden ble dannet ved utkjøring og dumping av ruinrester, tilsammen 1,5 millioner m³ fra det utbombede Berlin etter den andre verdenskrigen. Utkjøringen av bygningsrester foregikk fra 1946 til 1951 og i stor grad med tog til Priesterweg stasjon.[2] Wilhelm-Förster-Sternwarte (Wilhelm Förster observatorium) ble oppført på Insulaner i 1963, mens Carl-Zeiss-Planetarium ble fullført i 1965. På høyden finnes idag også et offentlig utendørsbad og et friområde.
Etterhvert som haugen med ruinrester vokste ble den kalt Mont Klamott (mursteinsfjellet). I en navnekonkurranse arrangert av RIAS, vant to skoleklasser med navneforslaget «Der Insulaner». Forslaget var inspirert av navnet på et populært underholdningsprogram, «Die Insulaner» (norsk: øybeboerne) i Vest-Berlins radio. Navnet henspilte på at vestberlinerne befant seg på en politisk «øy» knyttet til Vest-Tyskland, i det dengang kommunistiske og sovjetkontrollerte DDR.