I dagens verden er Innocenzo Cibo et tema som har fått enestående relevans. Enten det er på den vitenskapelige, sosiale, politiske eller kulturelle sfæren, har Innocenzo Cibo blitt et interessepunkt og konstant debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Innocenzo Cibo fått nye dimensjoner og utfordringer, og påvirket livene til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Innocenzo Cibo, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil analysere betydningen i den nåværende konteksten og reflektere over fremtiden.
Innocenzo Cibo | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. aug. 1491![]() Genova[1] Firenze[2] | ||
Død | 13. apr. 1550![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest ![]() | ||
Embete |
| ||
Far | Franceschetto Cybo | ||
Mor | Maddalena de' Medici | ||
Søsken | Lorenzo Cybo | ||
Innocenzo Cibo ellere Cybo (født 25. august 1491 i Firenze, død 1550 i Roma) var en italiensk kardinal.
Innocenzo Cibo var sønn av Franceschetto Cybo og Maddalena di Lorenzo de' Medici og dermed barnebarn av både pave Innocens VIII og Lorenzo il Magnifico. Faren Francesco (Franceschetto) Cibo var nemlig uekte sønn av Giovanni Battista Cibo, som ble pave Innocens VIII (1484–1492),[3] og hadde ytterligere fem barn: Lorenzo, Caterina, Ippolita, Giovanni Battista og Pietro.
Etter oppseding ved Medicienes hoff ble han av sin onkel Leo X elevert til kardinal. I 1517 ble han kardinaldiakon av Santa Maria in Domnica. I 1520 ble han erkebiskop av Genova og pavelig legat i Bologna. Sitt dødsår i 1550 vekslet han kardinaldiakonat til Santa Maria in Via Lata.
Kardinal Cibo anmasset seg mange bispetitler: Saint Andrews i Skottland, Marseille, Aléria (Korsika), Mariana og Ventimiglia. Kort før Sacco di Roma i 1517 søkte han tilflukt hos sin svigerinne Ricciarda Malaspina i Massa Carrara, som også var hans elskerinne og mor til hans barn. De var uekte, men ble senere naturalisert.
Kardinal Cibno hadde en viktig rolle ved kroningen av keiser Karl V i Bologna i 1530.
En rapport til det venetianske senatet skrevet 18. juli 1531 av Antonio Sorano, republikkens ambassadør i Roma, gir en vurdering av kardinal Cibo. Han fastslår at Cibo ikke var en personer egnet for de store statsaffærer og heller ikke var noen dyp tenker; han hengav seg for umiddelbart til verdslige nytelser og noe lidderlighet. Han rapporterte at pave Klemens ikke søkte kardinalens råd i starsanliggender.[4]
To år senere fikk han av en annen Medici, pave Klemens VII, i oppdrag å regjere hertugdømmet Firenze under hertug Alessandro de' Medicis fravær.
På konklavet etter Klemens VIIs død forsøktee han å bli pave, men det ble i stedet pave Paul III; deretter trakk han seg tilbake til Firenze. Men her forverret hans relasjoner til hertug Cosimo I de’ Medicis seg, og han dro i 1540 derfor atter til Massa Carrara.
I Roma var hans residens Palazzo Altemps. Han deltok i konklavet som valgte Julius III. Få måneder døde kardinalen; han etterlot seg fire barn.