Innico Caracciolo den yngre
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Innico Caracciolo den yngre, og utforske dens mange fasetter og aspekter som gjør den så relevant i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet har Innico Caracciolo den yngre vært gjenstand for interesse og debatt gjennom historien. Gjennom en dyp og detaljert analyse vil vi undersøke dens innflytelse på ulike områder, så vel som dens implikasjoner på individuelt og kollektivt nivå. Vi vil lære eksperters meninger om emnet og synspunktene til de som opplever nærværet av Innico Caracciolo den yngre tett i hverdagen. Hvilken hemmelighet er skjult bak Innico Caracciolo den yngre? Hva er dens relevans i den nåværende konteksten? Disse og andre spørsmål vil bli behandlet i denne artikkelen, som søker å gi et helhetlig perspektiv på en problemstilling av stor betydning i dagens samfunn.
| Innico Caracciolo den yngre | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. juli 1642 Martina Franca | ||
| Død | 6. sep. 1730[1] (88 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1697–) | ||
| Embete |
| ||
Innico Caracciolo (den yngre) (født 8. juli 1642 i borgen Martini ved Taranto i Italia, død 6. september 1730 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie og var senere biskop av Aversa 1697–1730.
Han ble bispeviet den 24. mars 1697 av kardinal Galeazzo Marescotti; medkonsekrerende var erkebiskop Francesco Pannocchieschi d'Elci av Pisa og erkebiskop Carlo Loffredo C.R. av Bari.
Han ble kreert in pectore til kardinal i mai 1715 av pave Klemens XI, publisert ved konsistoriet i desember 1715.
Han deltok ved konklavet i 1721 som valgte pave Innocens XIII, ved konklavet i 1724 som valgte pave Benedikt XIII og ved konklavet i 1730 som valgte pave Klemens XII.
De andre kardinaler i samme slekt var Marino Ascanio Caracciolo (kreert 1535), Innico Caracciolo den eldre (1666), Niccolò Caracciolo (1715), Giovanni Costanzio Caracciolo (1759), Diego Innico Caracciolo (1800) og Filippo Giudice Caracciolo (1833).
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Placido della Marra (1560-1620) *1595
- Kardinal Melchior Klesl (1552-1630) *1614
- Kardinal Giovanni Battista Maria Pallotta (1594-1668) *1628
- Kardinal Pietro Vidoni den eldre (1610-1681) *1644
- Kardinal Galeazzo Marescotti (1627-1726) *1668
- Kardinal Innico Caracciolo den yngre (1632-1739) *1695[2]
Referanser
- ^ oppført som Innico Caracciolo di Martina, www.info.roma.it
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org contimi, lest 21. januar 2024