I dagens verden fortsetter Innichen å være et tema for interesse og debatt. Over tid har det blitt et grunnleggende element i samfunnet og har påvirket ulike aspekter av dagliglivet. Enten på et personlig, politisk, vitenskapelig eller kulturelt nivå, har Innichen satt et betydelig preg på historien og fortsetter å generere kontroverser og motstridende meninger. I denne artikkelen skal vi studere innflytelsen av Innichen i ulike sammenhenger, samt fremskritt og utfordringer det representerer for fremtiden.
Innichen / San Candido | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Region | ![]() | ||
Provins | Sør-Tirol | ||
Status | Kommune | ||
Postnummer | 39038 | ||
Retningsnummer | 0474 | ||
Areal | 79,85 kvadratkilometer[1] | ||
Befolkning | 3 384[2] (2023) | ||
Bef.tetthet | 42,38 innb./kvadratkilometer | ||
Høyde o.h. | 1 175 meter | ||
ISTAT-nummer | 021077 | ||
![]() Innichen 46°43′58″N 12°16′45″Ø | |||
Innichen (tysk; uttale ) eller San Candido (italiensk; uttale ) er en italiensk kommune ved elven Drau i den sørtyrolske dalen Pustertal. Den grenser til det østerrikske landskapet Øst-Tirol i nord og til de sørtyrolske kommunene Toblach og Sexten i vest resp. øst. Av kommunens 3100 innbyggere er 85 % tyskspråklige. Resten taler italiensk.
Den største severdigheten er stiftskirken, som er en av de mest betydningsfulle romanske kirkebygningene i Alpene. Benediktinerklosteret ble grunnlagt av hertug Tassilo III av Bayern i 769 som et ledd i Pustertals kristianisering. Klosterets første abbed var Atto, som rundt 784 også ble fyrstbiskop av Freising. Innichen var derfor en del av høystiftet Freising. Kommunen forble en freisingsk eksklave frem til opphevelsen av høystiftet i 1803. Klosteret i Innichen hadde allerede blitt opphevet tjue år tidligere.