Innerdalen

I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i emnet Innerdalen og utforske dens ulike fasetter og applikasjoner. Innerdalen er et tema som har fanget interessen til mange mennesker de siste årene, og dets relevans øker stadig. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Innerdalen vært gjenstand for debatt og analyse på ulike felt og disipliner. I denne artikkelen skal vi analysere de ulike aspektene ved Innerdalen og dens innflytelse på områder som teknologi, kultur, økonomi og politikk. I tillegg vil vi undersøke hvordan Innerdalen har utviklet seg over tid og dens projeksjon inn i fremtiden.

«Innerdalen» har flere betydninger.
Innerdalstårnet sett fra dalbunnen.

Innerdalen er en øst-vestgående dal i Sunndal, 10 km fra (og på nordsiden av) Sunndalsøra, adkomst via riksvei 70. Dalen er omtalt i 1620 som krongods, etterhvert på 1700-tallet del av gården Oppdøl (i dag eid av Endre Opdøl).

Som innfallsport til Trollheimen er dalen viktig for friluftsliv. Den Norske Turistforening har to hytter her, siden 1889 Innerdalshytta (opprinnelig husmannsplass) og Renndølsetra (del av gården Opdøl). Dalen har populære fjell for fjellklatrere, i Trolla, Skarfjellet og Innerdalstårnet. Norsk Tindeklub har utgitt egen klatrefører for dalen (2001), og eier Giklingdalshytta i samme området. For brevandring er Vinnufonna interessant.

Innerdalen landskapsvernområde er et 73 km² stort og 25 km langt området fra Ålvundeid til Innerdalsporten; det ble i 1967 fredet, som Norges første landskapsvernområde, blant annet etter initiativ av Eystein Opdøl og Norsk Tindeklub. Dette forhindret antakelig regulering for vannkraft. Dalen ble besøkt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1851. Olav Innerdal var hovedperson i en sort-hvitt kortfilm «Kongeriket Innerdalen» (regissør Carsten Munch, 1959).

Eksterne lenker