Ingrid Bergman

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Ingrid Bergman. Dette er et tema som har vekket interessen til både forskere, eksperter og hobbyfolk, siden Ingrid Bergman er tilstede i ulike aspekter av hverdagen vår. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige fasettene til Ingrid Bergman, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. I tillegg vil vi analysere dens innvirkning på samfunnet, samt mulige fremtidige implikasjoner. Det spiller ingen rolle om du er en ekspert på Ingrid Bergman eller om du bare oppdager dette emnet, denne artikkelen gir deg et dyptgående blikk som lar deg utvide kunnskapen din og reflektere over viktigheten av Ingrid Bergman i dagens verden.

Ingrid Bergman
Født29. aug. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hedvig Eleonora församling[2]
Død29. aug. 1982[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (67 år)
London
BeskjeftigelseSelvbiograf, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes Rediger på Wikidata
Utdannet vedDramatens elevskola
Palmgrenska samskolan
EktefelleRoberto Rossellini (1950–1957)
Lars Schmidt (1958–1979)
Partner(e)John Van Eyssen
FarJustus Bergman
BarnPia Lindström
Isotta Ingrid Rossellini
Isabella Rossellini
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (1983)[7][8][9][10]
Utmerkelser
8 oppføringer
Oscar for beste kvinnelige birolle (1975) (for verk: Mord på Orientekspressen, tema for: 47th Academy Awards)[11]
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1945) (for verk: Gasslys, tema for: 17th Academy Awards)[12]
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1957) (for verk: Anastasia, tema for: 29th Academy Awards)[13]
Tony Award for Best Actress in a Play (1947) (tema for: 1st Tony Awards)
Æres-César (1976) (tema for: 1st César Awards)
Primetime Emmy Award for Outstanding Lead Actress in a Miniseries or a Movie (1982) (for verk: A Woman Called Golda, tema for: 34th Primetime Emmy Awards)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Donaldson Awards
Aktive år1934–1982
Kjente rollerAnna Anderson, Golda Meir
Nettstedhttp://www.ingridbergman.com
IMDbIMDb
Signatur
Ingrid Bergmans signatur
Ingrid Bergman på Commons

Ingrid Bergman (1915–1982) var en svensk skuespiller. Hun er en av Sveriges mest kjente skuespillere gjennom tidene, og er en av få skandinaver som med rette kan kalles Hollywood-stjerne. Bergman var gift tre ganger, med Petter Lindström (1937–1950), Roberto Rossellini (1950–1956) og Lars Schmidt (1957–1976). I 1999 ble hun kåret til tidenes fjerde største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Liv og virke

Bakgrunn

Ingrid Bergman ble født i Stockholm; faren Justus Samuel Bergman var svensk og moren Friedel Henrietta Augusta Louise født Adler var opprinnelig tysk og født i Kiel. Foreldrene ble gift i Hamburg i 1907. Moren døde da Ingrid var tre år gammel og faren døde da hun var 12 år gammel. Faren hadde vært fotograf og hadde tidlig fremmet Ingrids talent.

Etter foreldrenes død vokste Bergman opp hos slektninger. Skuespillerkarrieren begynte med studier på Dramatens elevskole, og i løpet av denne tiden hadde hun en liten rolle i filmen Munkbrogreven (1935).

Karriere

Etter omkring et dusin filmer i Sverige fikk hun kontakt med USA og Hollywood-produsenten David O. Selznick, som gav henne filmkontrakt. Hennes første Hollywood-film Intermezzo var en nyinnspilling av en film hun hadde spilt inn med Gösta Ekman i Sverige i 1935.

En av hennes mest kjente filmer er Casablanca (1942), der hun spilte mot Humphrey Bogart. Hun har også hatt roller i Alfred Hitchcocks filmer Trollbundet (1945) og Notorious (1946).

I 1950 møtte hun filmregissøren Roberto Rossellini. Hun ble hans elskerinne, og fikk samtidig en rolle i hans film Stromboli. Begge var allerede gift, og kjærlighetsaffæren ble en medieskandale som gav henne visse yrkesmessige problemer, med færre rolletilbud. Det ble også demonstrert utenfor kinoer som viste filmene hennes og enkelte kinoer valgte å boikotte henne. Paret fikk to døtre, tvillingene Ingrid og Isabella, og sønnen Robertino.

Etter noen filmer for Rosselini, filmer som ble verken kunstneriske eller økonomiske suksesser, fikk Bergman igjen filme i Hollywood. Med Anastasia (1956) var hun igjen en lysende stjerne på Hollywoods himmel. Deretter fulgte en rekke Hollywood-filmer, inntil Ingmar Bergman i Høstsonaten (1978) gav henne muligheten til å gjøre karrierens beste rolleprestasjon. For rollen som Greta Ohlsson i filmen Mord på Orientekspressen (1974) i vant hun Oscar for beste kvinnelige birolle. Bergmans siste film ble en TV-film i 1982, Golda Meir, der hun spilte Israels tidligere statsminister, Golda Meir. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Bergman døde på sin fødselsdag i 1982 etter en tids sykdom. I 1999 ble hun kåret til tidenes fjerde største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[14] Den svenske dokumentarfilmen Jeg er Ingrid fra 2015 handler om Bergmans liv og virke.[15]

Galleri

  • Ingrid Bergman 9 år,med far Justus 1921.
    Ingrid Bergman 9 år,med far Justus 1921.
  • Ingrid Bergman 14 år.
    Ingrid Bergman 14 år.
  • Humphrey Bogart og Ingrid Bergman i Casablanca 1942.
    Humphrey Bogart og Ingrid Bergman i Casablanca 1942.
  • Cary Grant og Ingrid Bergman i Notorious! 1946.
    Cary Grant og Ingrid Bergman i Notorious! 1946.
  • Ingrid Bergman 1960.
    Ingrid Bergman 1960.
  • Ingrid Bergman som Golda Meir i A Woman Called Golda 1982.
    Ingrid Bergman som Golda Meir i A Woman Called Golda 1982.
  • Ingrid Bergmans grav i Stockholm.
    Ingrid Bergmans grav i Stockholm.

Filmografi

Referanser

  1. ^ Rotemansarkivet, digitalastadsarkivet.stockholm.se, oppført som Personuppgifter Namn Ingrid BergmanTitel: DotterFödelseuppgifter: 1915-08-29 (Hedvig Eleonora)
  2. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Hedvig Eleonora kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0006/C I/43 (1913-1916), bildid: 00012320_00128», side(r) 141, «207,Aug,29,,1...Ingrid,Fader: Bergman Justus Samuel Fabrikör (18)71 2/5// Moder h.h. Frida Henrietta Augusta Lovisa Auler? - Strandvägen 2 (18)84 2/9 22/9 14»
  3. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ingrid-Bergman, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Ingrid Bergman», GND-ID 118509527, besøkt 9. april 2014
  5. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000884, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=ingrid;n=bergman
  7. ^ Swedish Gravestone ID 281603?pid=5, oppført som Platta framför INGRID, www.rotter.se, besøkt 22. juni 2024
  8. ^ kulturgravar.se, «Norra begravningsplatsen - Sydvästra delen 4 - Skådespelerskan Ingrid Bergman (1915-1982)», YouTube-videoidentifikator k_WT8kqrVmc, besøkt 17. november 2019
  9. ^ «Svenska - 8 Ingrid Bergmans familjegrav», SoundCloud-ID stadsmuseet/ingrid-bergmans-familjegrav, besøkt 14. november 2017
  10. ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Bergman, Ingrid, besøkt 10. april 2023
  11. ^ www.oscars.org
  12. ^ www.oscars.org
  13. ^ www.oscars.org
  14. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 13. januar 2013. Besøkt 2. august 2016. 
  15. ^ Sigurd Vik (27. august 2015). «Jeg er Ingrid». Filmpolitiet. NRK. Besøkt 1. september 2015. 

Eksterne lenker

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: