I dagens verden har Ingeborg Møller blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Enten for dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på hverdagen, har Ingeborg Møller fanget oppmerksomheten til både forskere, eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj ulike aspekter av Ingeborg Møller, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i dagens verden, med sikte på å tilby en komplett og berikende visjon av dette fascinerende emnet.
Ingeborg Møller | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. des. 1878[1]![]() Christiania Oslo[2] | ||
Død | 18. feb. 1964[3]![]() Lillehammer[2] | ||
Beskjeftigelse | Biograf, skribent, dramatiker ![]() | ||
Barn | Dan Lindholm | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Gyldendals legat (1948) |
Ingeborg Møller (egentlig Katharina Elisabeth Storm, født 29. desember 1878 i Oslo, død 18. februar 1964) var en norsk forfatter.
Møller debuterte litterært i 1904 med skuespillet Fru Karen. Blant hennes mest kjente verker er den kulturhistoriske romantrilogien Job Sveinungsson (1925), Vandringsmann (1928) og Herrens regn (1929). Romantrilogien var en kulturhistorisk skildring fra slutten av 1700-tallet. Ved siden av forfatterskapet var Ingeborg Møller fast medarbeider i avisa Nationen.
Møller og filosofen Richard Eriksen som sørget for å få Rudolf Steiner for første gang til Norge 1908. Ingeborg Møller var på den tiden usikker på sin løpebane som forfatter, men Steiner oppmuntret henne: ”Søk i Deres eget folks dybder, så vil De nok finne de rette kildene". Under Steiners norgesbesøk i 1910 gjorde Ingeborg Møller ham oppmerksom på Draumkvedet, og hun oversatte det for ham ord for ord. Han mente det uten tvil gikk tilbake til en virkelig innvielse og kom senere tilbake til det i flere foredrag, noe som bidro til å gjøre diktverket kjent i Mellom-Europa. Hun ble gift Lindholm og var mor til tre sønner, blant dem Dan Lindholm, en kjent norsk antroposof.