I dagens verden er Ingeborg Brams et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Enten på et personlig, profesjonelt eller sosialt nivå, har Ingeborg Brams klart å vekke interessen til et bredt spekter av enkeltpersoner og organisasjoner. Dens innvirkning har blitt reflektert på ulike områder, fra teknologi til underholdning, inkludert helse og utdanning. I denne artikkelen vil vi utforske Ingeborg Brams i dybden, analysere dens implikasjoner, utfordringer og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke hvordan Ingeborg Brams har utviklet seg over tid og hvilken innvirkning det har hatt på det moderne samfunnet.
Ingeborg Brams | |||
---|---|---|---|
Født | 9. des. 1921[1]![]() Hobro | ||
Død | 14. okt. 1989[1]![]() Hobro | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, stemmeskuespiller ![]() | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark |
Ingeborg Brams (født 9. desember 1921, død 14. oktober 1989) var en dansk teater- og filmskuespillerinne.
Hun ble utdannet ved Det Kongelige Teaters elevskole og var heretter tilknyttet teatret i 18 år, kun avbrutt i 1951–1952 av et gjestespill på Frederiksberg Teater.[2] Ved Det Kongelige Teater ble hun en av sin generasjons førende skuespillerinner, hvoretter hun frem til 1966 opptrådte ved skiftende teatre. Brams trakk seg heretter tilbake fra scenen på grunn av sceneskrekk.[3]
Hun var gift tre ganger; først med landsretssakfører Erik Vilhelm Petri, deretter med journalist Sten Uldall-Rasmussen og til sist med dikterpresten Preben Thomsen.[4] I ekteskapet med Petri ble hun stemor til pianisten Hanne Petri og dermed senere stebestemor til blokkfløytespilleren Michala Petri. Brams' datter Maria Petri medvirket i morens siste film Englen i sort,[5] og er mor til teaterdirektør Martin Tulinius.
Ingeborg Brams har innspillet flere film og TV-spill, bl.a.: