Idus martiae

I dagens artikkel skal vi utforske Idus martiae, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Med fokus på Idus martiae vil vi analysere dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen, fra helse til teknologi. Når vi fordyper oss i dette emnet, vil vi dekke historien, dens nåværende applikasjoner og potensialet for fremtiden. Med intervjuer med Idus martiae-eksperter og analyse av relevante data, søker denne artikkelen å belyse et spesielt aspekt ved Idus martiae som ofte blir oversett. I tillegg vil vi utforske hvordan Idus martiae har utviklet seg over tid, og hvordan den fortsetter å endre verden vi lever i. Gjør deg klar for en spennende reise inn i Idus martiaes verden.

Mort de César (Cæsars død), maleri av Vincenzo Camuccini, 1798

Idus Martiae (klassisk latin: Idus Martiae, senlatin: Idus Martii)[1] var den 15. dagen i måneden mars (Martius),[2] og den midterste dagen i måneden, i henhold til den tradisjonelle romerske kalenderen.[3] Den ble markert med flere religiøse ritualer, gjeld og renter ble ofte betalt på idus, men er særlig kjent ved den romerske statsmannen og romersk diktator på livstid, Julius Cæsar, ble myrdet ved en konspirasjon av senatorer på denne dato i 44. f.Kr.[4] Cæsars død gjorde Idus Martiae til et vendepunkt i romersk historie, som en av hendelsene som markerte overgangen fra den historiske perioden kjent som den romerske republikk og til det romerske keiserrike.[5]

Idus

Panel antatt å framstille festivalen Mamuralia, fra en romersk mosaikk fra første halvdel av 200-tallet e.Kr., hvor mars er posisjonert ved begynnelsen av året. Fra El Djem, Tunisia, den gang den romerske provinsen Africa.

Selv om mars var den tredje måneden i den julianske kalenderen, var den i den eldste romerske kalenderen den første måneden i året. Idus betegnet normalt den 13. dagen i måneden, men i mars, mai, juli og oktober var det den 15. dagen[3] Romerne nummererte ikke dagene i måneden etterfølgende fra den første til den siste dagen. I stedet telte de bakover fra tre faste punkter i måneden: nonae (5. eller 7. avhengig av månedens lengde), idus (13. eller 15.), og kalendae (1. av den påfølgende måneden). Idus opptrer nær midtpunktet, på den 13. for de fleste måneder. Idus var ment å bli bestemt av fullmånen, og dermed gjenspeile månekalenderen. I den eldste kalenderen var Idus Martiae den første fullmånen i det nye året.[6]

Idus hver måned var hellig for Jupiter, romernes øverste gud. Flamen Dialis, Jupiters yppersteprest, ledet ovis Idulius («idus’ sauer») i prosesjon langs Via Sacra til arx (tidvis stavet Arx Capitolina), som var en festning i antikkens Roma lokalisert på nordspissen av Kapitolhøyden, hvor det ble gjort ofringer.[6]

Ifølge Plutark ble Cæsar advart av auguren Titus Vestricius Spurinna kort tid før attentatet, med ordene: «Cave Idus Martias» (vokt deg for idus martii). Ikke minst fordi Shakespeare utdypet dette («Beware the Ides of March» i skuespillet Julius Cæsar), er ordene blitt et stående uttrykk brukt som forvarsel om katastrofe.

Referanser

  1. ^ Anscombe, Alfred (1908): «The Anglo-Saxon Computation of Historic Time in the Ninth Century» (PDF), British Numismatic Society, s. 396.
  2. ^ «mars», Bokmålsordboka
  3. ^ a b «ides (n.)», Online Etymology Dictionary
  4. ^ Suetonius: De Vita Caesarum, Liber I, Divus Iulius, 89
  5. ^ «Forum in Rome» i: Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome (2010), Oxford University Press, s. 215.
  6. ^ a b Scullard, H.H. (1981): Festivals and Ceremonies of the Roman Republic, Cornell University Press. s. 42–43.