Idrettslaget Spartacus

I denne artikkelen ønsker vi å gå dypere inn i temaet Idrettslaget Spartacus, et aspekt som har fått aktualitet de siste årene. Idrettslaget Spartacus er et tema som har fanget interessen til mange mennesker på ulike områder, enten det er på et personlig, akademisk eller faglig nivå. Ettersom Idrettslaget Spartacus fortsetter å få betydning, er det viktig å forstå dens implikasjoner og anvendelser i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Idrettslaget Spartacus, med mål om å gi en komplett og berikende visjon om dette temaet.

Spartacus
Idrettslaget Spartacus
Stiftet1920
Idrettsgren(er)Fotball
HjemmebaneVoldsløkka
LandNorge
Hjemmedrakt
Bortedrakt

Idrettslaget Spartacus (stiftet 8. juni 1920) er et norsk idrettslag som ble starta som det første arbeideridrettslaget i Norge. Idrettslaget har hatt medlemmer som Willy Brandt, Trygve Lie og Rolf Hofmo.

Stiftelsen

Spartacus sprang ut av Grünerløkkens ungdomslag og var ment å være et idrettsalternativ for arbeiderungdom.[1] Tida idrettslaget ble grunnlagt var preget av store klassemotsetninger, og norsk idrett var for det meste ledet av militære og representater fra borgerskapet.[2] Spartacus hadde en klar politisk profil og hadde som uttalt målsetning «at fremme idrettens utbredelse blant medlemmene, samt ved møter, sammenkomster, at virke for kommunismens utbredelse blant idrettsfolkene».[3] Fra starten sto friidrett og ski på programmet, og flere idretter kom til etter kort tid. Hovedmennene var Harald Liljedahl, Finn Knardahl, og Eivind, Frithjov og Rolf Hofmo.[4] Liljedahl ble klubbens første formann.

Idrettslaget tok navnet etter den thrakiske gladiatoren Spartacus, som ledet slaveopprøret i Roma i 73–71 f. Kr., og Spartakistopprøret i Tyskland i 1919.[5][6]

Arbeidernes Idrettsforbund

Spartacus tok i mai 1922 initiativet til å opprette Arbeidernes idrettsopposisjon, og i 1923 ledet klubben etableringen av Kristiania og Omegns Fotball-liga, en paraplyorganisasjon for klubber som ikke fikk opptak i Kristiania Fotballkrets. Da Arbeidernes Idrettsforbund ble en realitet på idrettsopposisjonens landsmøte i 1924, ble klubben sentral i forbundets virksomhet. Harald Liljedahl ble AIFs første formann,[7] et verv Spartacus-medlemmene Trygve Lie og Rolf Hofmo hadde senere. F. Larsen ledet AIFs fotballutvalg i perioden 1925–1927, Karsten Granli ledet utvalget fra 1931 til 1939.[8]

Spartacus var tapende finalist i arbeidermesterskapet i fotball i 1928. Klubben ble kretsmester i Oslo i 1934. 11 spillere representerte Spartacus i AIFs landskamper. De tre som spilte flest ganger på AIF-landslaget var Rudolf Wulff (11 kamper), Øivind Hansen (9 kamper) og Leopold Krupp (5 kamper).[9]

Etterkrigsårene

Etter frigjøringen, og sammenslutningen av norsk idrett, hadde Spartacus tilhold på Voldsløkka, som klubben hadde vært med på å anlegge på dugnad.[10] Klubben rekrutterte medlemmer for det meste fra Sagene, i områdene nedenfor Sagene kirke mot Ila.[10][11] Egil Jevanord representerte Spartacus på landslaget i 1945, og i 1952 kom laget til 4. runde i NM i fotball. Dette året hadde klubben om lag 400 medlemmer.[8]

Foruten fotball drev Spartacus med bandy inntil ca. 1952, da ishockey overtok som idrettslagets vintergren. Klubben spilte i eliteserien i ishockey i 1960 og mange sesonger på nest høyeste nivå, senest i 1988. Spartacus slet med rekrutteringen etter at ishockeybanen på Voldsløkka ca. 1980 ble erstattet av Voldsløkkahallen.[12]

Nyere historie

Fotballaget starta opp igjen i 1996 etter å ha vært noen år i dvale. Laget spilte to sesonger i 8. divisjon, før det gikk over til å spille 7'er-fotball. Fram til 2008 spilte klubben 7'er-fotball i 2. divisjon i Oslo Fotballkrets.[13]

I 1993 trakk Spartacus seniorlaget sitt i ishockey. Klubben spilte i veteranserien til og med 2009.[14]

Både fotball- og ishockeygruppa ble registrert nedlagt på Norges Idrettsforbunds nettsider 19. september 2011.[15][16] Det er usikkert om hele idrettslaget har blitt formelt nedlagt.

Annet

  • Idrettslaget Spartacus' motto var: «Ikke som yrke, men i klassens interesse».[10]
  • Sangene «Spartacus» og «Jonny på benken» fra bandet Sagene Rings album Nattas fløyel blir til stål (2013) handler om idrettslaget.[17]

Referanser

  1. ^ Larsen, s. 12.
  2. ^ Halvorsen, s. 29–32.
  3. ^ Larsen, s. 13.
  4. ^ Hodne, s. 105.
  5. ^ Hodne, s. 104–105.
  6. ^ Halvorsen, s. 30
  7. ^ Larsen, s. 30.
  8. ^ a b Arne Brustad, red. (1952). Aktive fotballspillere. Bind I. Oslo: Idrettsforlaget. s. 47, 636. 
  9. ^ Asbjørn Halvorsen, red. (1948). Norges fotball-leksikon. Bind II. Oslo: Prent forlag. s. 288–289. 
  10. ^ a b c Brynjulf Nygaard (10. mai 1995). «Spartacus jubilerer på sotteseng». Aftenposten Aften. 
  11. ^ «Går Spartacus og Sagene sammen?». Verdens Gang. 6. november 1954. 
  12. ^ Brynjulf Nygaard (8. april 1988). «Ingen turnhall på Voldsløkka». Aftenposten Aften. 
  13. ^ «MENN 7ER 2.DIV AVD 02 - OSLO FOTBALLKRETS». Norges Fotballforbund. Besøkt 4. oktober 2014. 
  14. ^ «Tabellen: Veteran Menn 2. div». idrett.speaker.no. Besøkt 4. oktober 2014. 
  15. ^ «Spartacus, IL - fotball». idrett.speaker.no. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 4. oktober 2014. 
  16. ^ «Spartacus IL - Ishockey - MVE 1». idrett.speaker.no. Besøkt 4. oktober 2014. 
  17. ^ «Sagene Ring: Nattas fløyel blir til stål». Grappa Musikkforlag A/S. Besøkt 4. oktober 2014. 

Litteratur

Eksterne lenker