Idrettskretser i Norge

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Idrettskretser i Norge. Fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne liv, har Idrettskretser i Norge spilt en avgjørende rolle i flere aspekter av samfunnet. Dette emnet har ikke bare fanget nysgjerrigheten til akademikere og eksperter, men har også skapt massiv interesse blant allmennheten. I løpet av de neste sidene vil vi fordype oss i historien, betydningen og fremtiden til Idrettskretser i Norge, i håp om å gi en dypere og mer meningsfull innsikt i dette emnet som er så relevant i dag.

Idrettskretsene i Norge er geografiske områder underlagt Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og består av alle idrettslag og særkretser/regioner tilsluttet NIF innen idrettskretsens grenser.

Idrettskretsenes oppgaver

  • Idrettskretsen skal arbeide med:[1]
    • Lovpålagte oppgaver og saker av felles interesse for idretten.
    • Idrettspolitiske innsatsområder, spesielt overfor kommunen, regionale organer/etater, for å styrke idrettens rolle og bedre idrettslagenes rammevilkår.
    • Service- og støtteoppgaver overfor særkretser/regioner, idrettslag og idrettens samarbeidsutvalg for å styrke aktivitets-, kompetanse- og anleggsutviklingen.
    • Informasjons- og opplysningsvirksomhet om idrettens verdier og verdiskaping.
    • Foreta prioriteringer på vegne av idrettenes organisasjonsledd innen kretsens område.
  • Idrettskretsen skal arbeide for å utvikle gode rammevilkår for et mangfoldig idrettstilbud uavhengig av særidrettens organisering.
  • Idrettskretsen har ansvar for at det opprettes idrettsråd i kommunene.

Idrettskretsenes historie

Da Norges Landsforbund for Idrett ble opprettet i 1919, ble det samtidig opprettet distriktsidrettslag i alle landets fylker. I tillegg til de 20 daværende fylkene fikk også Trondhjem et eget distriktslag, slik at det ble 21 til sammen.

Landsforbundet og Arbeidernes Idrettsforbund hadde blitt enige om sammenslåing av forbundene og etablering av Norges Idrettsforbund 13. september 1940[2]. Dette betydde at distriktlagene og arbeideridrettskretsene også måtte slås sammen, og man ble enige om en ny inndeling med 34 idrettskretser. Denne inndelingen ble vedtatt allerede i 1940, men den tyske okkupasjonen av Norge og den påfølgende idrettsstreiken medførte at den formelle etableringen av idrettskretsene kom i stand først i 1945, mens Norges Idrettsforbund ble formelt konstituert i 1946.

Mellom 1961 og 1971 ble mange av kretsene sammenslått, slik at idrettskretsene etter 1971 hovedsakelig var fylkeskretser. De siste fylkeskretsene som ble etablert, var Nord-Trøndelag Idrettskrets i 1979 og Akershus Idrettskrets i 1988.

De kommende fylkessammenslåingene medfører også at de tilsvarende idrettskretsene blir slått sammen. Etableringen av Trøndelag fylke i 2018 medfører at Sør-Trøndelag Idrettskrets og Nord-Trøndelag Idrettskrets blir slått sammen.

År Hendelse
1917 Norges første idrettskrets, Kristiania Krædsforbund for Idræt, blir stiftet
1919 Det blir etablert distriktslag i alle fylker (pluss Trondhjem)
1940 Landsforbundet og AIF blir slått sammen, og ny inndeling med 34 idrettskretser blir vedtatt. Men på grunn av krigen og idrettsstreiken blir den formelle etableringen av kretsene utsatt til 1945.
1945 35 nye idrettskretser blir formelt etablert (etter at den tiltenkte Østerdal Idrettskrets ble delt i to)
1946 Hedmark Idrettskrets og Sør-Østerdal Idrettskrets blir slått sammen til Hedmark og Sør-Østerdal Idrettskrets
1947 Hedmark og Sør-Østerdal Idrettskrets blir igjen delt i Hedmark Idrettskrets og Sør-Østerdal Idrettskrets
1961 Akershus Idrettskrets blir slått sammen med Oslo Idrettskrets
1963 Øvre Buskerud Idrettskrets og Nedre Buskerud Idrettskrets blir slått sammen til Buskerud Idrettskrets
1963 Trondheim og Omegn Idrettskrets og Fosen Idrettskrets blir slått sammen med Sør-Trøndelag Idrettskrets
1968 Bergens Idrettskrets blir slått sammen med Hordaland Idrettskrets
1969 Glåmdal Idrettskrets, Nord-Østerdal Idrettskrets og Sør-Østerdal Idrettskrets blir slått sammen med Hedmark Idrettskrets
1969 Gudbrandsdal Idrettskrets blir slått sammen med Oppland Idrettskrets
1970 Sunnmøre Idrettskrets, Romsdal Idrettskrets og Nordmøre Idrettskrets blir slått sammen til Møre og Romsdal Idrettskrets
1971 Helgeland Idrettskrets, Salten Idrettskrets og Lofoten og Vesterålen Idrettskrets blir slått sammen til Nordland Idrettskrets. Ofoten og Sør-Troms Idrettskrets delt mellom Nordland og Troms.
1971 Vest-Finnmark Idrettskrets og Aust-Finnmark Idrettskrets blir slått sammen til Finnmark Idrettskrets
1979 Inntrøndelag Idrettskrets og Namdal Idrettskrets blir slått sammen til Nord-Trøndelag Idrettskrets
1988 Romerike Idrettskrets og deler av Oslo Idrettskrets blir slått sammen til Akershus Idrettskrets
2018 Sør-Trøndelag Idrettskrets og Nord-Trøndelag Idrettskrets blir slått sammen til Trøndelag Idrettskrets.

Noter

  1. ^ Hentet fra NIFs lovnorm for idrettskretser
  2. ^ Fougli (1946)

Kilder

Autoritetsdata