I dagens artikkel vil vi utforske temaet Ida Aalen i dybden, analysere dets betydning i ulike sammenhenger og dets relevans i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Ida Aalen vært gjenstand for studier og debatt, og påvirket tanke og populærkultur. Gjennom en uttømmende analyse vil vi ta for oss de ulike aspektene som utgjør Ida Aalen, og undersøke dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Med data, studier og relevant informasjon tar vi sikte på å tilby et omfattende syn på Ida Aalen, og gi leserne våre et berikende og nytt perspektiv på dette emnet.
Ida Aalen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. des. 1985![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent | ||
Akademisk grad | Mastergrad | ||
Utdannet ved | Institutt for tverrfaglige kulturstudier | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk | ||
Ida Aalen (født 26. desember 1985) er en norsk interaksjonsdesigner og medieviter utdannet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun skriver om digitale medier i Dagens Næringsliv.
I 2012 ga hun ut En kort bok om sosiale medier på Fagbokforlaget.[1] I 2015 ga Aalen ut en lengre bok om samme tema, Sosiale medier, på samme forlag.[2]
Aalen har mottatt flere priser for sitt arbeid som interaksjonsdesigner: DOGA-merket for design og arkitektur[3] og Visuelt-diplom[4] for nettjenesten Confrere i 2019, DOGA-merket[5] og Visuelt-gull[6] for den digitale utgaven av Klassekampen i 2018, DOGA-merket for Arbeiderpartiet i 2017, samt Design for alle-prisen og Merket for god design for Store norske leksikon i 2014.[7]
Genet IDA (Inflorence Deficient in Abscission) er oppkalt etter henne. Aalens mor Reidunn Birgitta Aalen var leder for forskerteamet som oppdaget genet.[8][9]