ICPC-2 er den andre versjonen av ICPC som er den internasjonale klassifikasjonen for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten.[1]
Den første versjonen ICPC (International Classification of Primary Care) er en diagnoseliste fastsatt første gang i 1987 av en komite WICC som ble nedsatt i 1972 av WONCA, (World Organization of National Colleges, Academies and Academic Associations of General Practitioners/Family Physicians).
Norge har sin egen oversatte liste som vedlikeholdes av KITH, (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren).
Trygdeetaten/Nav krever at diagnosekoden etter ICPC skal påføres alle legeregninger, sykemeldinger og legeerklæringer om arbeidsuførhet.
Kodene i ICPC består av en bokstav og to sifre. For enkelte spesielle diagnoser er det tre sifre. Bokstaven angir et organsystem. Sifrene 00-29 angir symptomdiagnoser, mens 70-99 angir sykdomsdiagnoser.
Kodene 30-69 er terapi, behandling, prosesskoder som er felles for alle organkapitler.
I Norge bruker sykehusene diagnoselisten ICD-10