I dagens verden har Høytysk blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, økonomien eller kulturen, er Høytysk et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens implikasjoner i nåtiden og fremtiden, har Høytysk utløst debatt på forskjellige områder, generert motstridende meninger og ført til refleksjon over dens betydning og virkning. Derfor er det viktig å gå dypere inn i studien og analysen av Høytysk, for å forstå dens innflytelse og omfang i den nåværende konteksten. Gitt denne virkeligheten er det nødvendig å nærme seg temaet Høytysk fra ulike perspektiver, for å tilby en global og berikende visjon som tilfredsstiller nysgjerrigheten og interessen til alle lesere.
Høytysk (Hochdeutsch) brukes i lingvistikken som betegnelse på en gruppe tyske dialekter i de høyereliggende tyske områdene, dvs. som motsetning til nedertysk.
Høytysk er en samlebetegnelse for alle tyske dialekter som ikke er nedertyske og kan deles inn i følgende dialektgrupper:[1]
Gammelhøytysk er belagt for første gang på 700-tallet. Å datere de ulike høytyske periodene er problematisk fordi overgangen mellom dem i praksis er flytende. Språket endres på mange måter og til ulik tid på ulike steder.
På 1500-tallet utviklet det seg et overregionalt skriftsspråk som i løpet av 1700-tallet ble tatt i bruk over hele det tyske språkområdet, på bekostning av blant annet nedertysk.
Høytysk deles vanligvis inn i fire tidsperioder: