Hôtel du Châtelet
I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Hôtel du Châtelet i det moderne samfunnet. Hôtel du Châtelet er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og har skapt intens debatt og analyse innen flere fagfelt. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Hôtel du Châtelet vært gjenstand for uendelig forskning og refleksjoner. I denne artikkelen skal vi undersøke hvordan Hôtel du Châtelet har formet verden i dag og hvilke implikasjoner det har for fremtiden. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver på Hôtel du Châtelet, og gi en omfattende og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
| Hôtel du Châtelet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Frankrike[1] | ||
| Sted | 7. arrondissement[1] | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Mathurin Cherpitel | ||
| Ferdigstilt | 1776 | ||
| Kart | |||
 Hôtel du Châtelet 48°51′27″N 2°18′57″Ø | |||
Hôtel du Châtelet er et hôtel particulier i Paris. Dets adresse er rue de Grenelle 127 i det 7. arrondissement. Bygningen er nå tilhold for Arbeidsministeriet og er arbeidsministerens offisielle residens.
Historie
Det ble kommisjonert fra Mathurin Cherpitel i 1770 av hertugen av Châtelet og stod ferdig i 1776. Etter at hertugen ble giljotinert i 1793 ble huset innskrevet som sivilt gods, og det var fra 1796 til 1807 hovedsete for École nationale des ponts et chaussées.
Fra 1807 til 1830 var det tilknyttet det keiserlige - så det kongelige - hushold. Fra 1830 til 1849 var det Det osmanske rikes ambassade, og så den østerrikske ambassade. I 1849 tilbød Napoleon IIIs regjering bygningen til erkebiskopen av Paris (hans palass var brent ned i 1831), etter at staten hadde renovert det. Fra 1849 til 1905 var bygningens hoveddel erkebiskopens residens.
Etter skillet mellom stat og kirke i 1905 tok staten til seg bygningen igjen, og gjorde den i 1907 til sete for det som den gang het Ministeriet for arbeid og sosial velferd. Etter restaurering i 1908 flyttet ministeriet inn. I 1968 ble Grenelle-avtalene undertegnet her.
Referanser
- ^ a b (på fr) base Mérimée, Det franske Kulturministerium, Wikidata Q809830, https://www.pop.culture.gouv.fr/search/mosaic?base=%5B%22Patrimoine%20architectural%20%28M%C3%A9rim%C3%A9e%29%22%5D&image=%5B%22oui%22%5D