I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Hvitrogn på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Hvitrogn spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Vi vil analysere hvordan Hvitrogn har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å påvirke måten vi forholder oss, jobber og navigerer på i den digitale verdenen. Gjennom ulike perspektiver og meninger vil vi undersøke betydningen og implikasjonene av Hvitrogn i dagens samfunn og dets projeksjon inn i fremtiden.
Hvitrogn | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Sorbus koehneana C.K.Schneid. | |||
Populærnavn | |||
hvitrogn[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Blomsterplanter | ||
Orden | Rosales | ||
Familie | Rosefamilien | ||
Slekt | Sorbus | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
![]() | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Kina |
Hvitrogn (Sorbus koehneana) er en 1,5–4 meter høy busk eller lite løvtre i asalslekten innenfor rosefamilien. Den er endemisk i Kina, men er en vanlig hageplante i Norge og andre land. Den blomstrer i juni.
Arten har skrustilte, ulikefinnede blad som i realiteten er små frittstående, lansettformet butte fingerblad som står parvis ut fra en lang bladstilk, likt rogn, men med større avstand mellom småbladene. Småbladene kan bli inntil 2–4 cm lange og hele bladkonstellasjonen mer enn 20 cm lang. Småbladene er fint tannet med et titalls par sidenerver. Den mangler torner på greinene, som er brune. Hvitrogn har 5-tallige, hvite blomster i en 4–6 cm bred blomsterstand, og hvor kronbladene er flate og betydelig lengre enn begeret. Antall støvbærere er 15–25.
Frukten er et bær-liknende eple som er mindre enn 1 cm stort, rund og hvitt på rød stilk, og det har 2–3 atskilte kammer eller rom.