Hvalfangerselskabet Hektor

I dag har Hvalfangerselskabet Hektor blitt et tema av interesse for mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner innen vitenskap og teknologi, har Hvalfangerselskabet Hektor fanget oppmerksomheten til akademikere, forskere og fagfolk fra ulike områder. Når vi fortsetter å utforske dimensjonene til Hvalfangerselskabet Hektor, møter vi uendelige muligheter og utfordringer som inviterer oss til å reflektere over dens betydning i hverdagen. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Hvalfangerselskabet Hektor og dens innvirkning på hverdagen vår, samt mulighetene den gir for fremtiden.

Rester av Hektor Hvalfangststasjon på Deceptionøya
«Ronald» – verdens første spesialbygde hvalkokeri
Foto: A. Th. Larsen, Tønsberg

Hvalfangerselskabet Hektor A/S var et norsk selskap som drev hvalfangst i Sydishavet. Det ble stiftet i Tønsberg 25. oktober 1910 av konsul Finn Bugge fra Tønsberg, som også var selskapets første disponent.

Selskapet hadde lisens for fangst ved Sør-Shetlandsøyene, der Whalers Bay på Deceptionøya siden 1906 hadde vært havn for flytende hvalkokerier. Den første sesongen ble fangsten drevet med det mellomstore kokeriet «Ronald» og tre innleide hvalbåter.

Aksjebrev fra stiftelsen i oktober 1910.

I oktober 1911 fikk selskapet konsesjon for å etablere en landstasjon i Whalers Bay for å kunne utnytte hvalskrottene som frem til da bare hadde blitt liggende igjen i sjøen etter flensing langs skutesiden. Konsesjonen omfattet enerett til å drive landstasjon på øya, samt rett til ett flytende kokeri og to hvalbåter. Hektor Hvalfangststasjon ble satt opp sesongen 1912/13 med bygninger som ble tatt med fra Norge, og et fraktefartøy ble innkjøpt og konvertert til flytende kokeri ved navn «Hektoria».

Etter at Bugge kjøpte selskapet A/S Hvalen i 1914 kunne han drive med to flytende kokerier og fem hvalbåter, i tillegg til landstasjonen. I sesongen 1913–14 var det kun A/S Ørnen som hadde større produksjon av hvalolje i Antarktis og Sør-Georgia enn Bugges to selskap.

Under første verdenskrig mistet N. Bugge begge sine to kokerier, «Benguela» og «Hektoria», så i 1920 ble det nybygde kokeriet «Ronald» (II) sendt nedover med fem hvalbåter og 216 mann som skulle jobbe ombord og på landstasjonen. «Ronald» var verdens første spesialbygde hvalkokeri.[1]

I 1921 besto Hektors flåte av «Ronald» samt seks fangstskuter – «Almirante Goni», «Bransfield», «Edle», «Port Stanley», «Ross» og «T. H. Dahl».[2]

I 1928 kjøpte Nils Bugge den tidligere passasjerbåten «Medic» som ble bygget om til flytende kokeri og fikk navnet «Hektoria» (II).[3] Den ble så i 1932 flagget ut til selskapet Hektoria Ltd. i London som Nils Bugge og Harald Krogh Hansen hadde etablert i 1928. Hektoria Ltd. endret etter krigen navn til Hector Whaling Company Ltd., senere til United Whalers.[4]

Landstasjonen ble lagt ned i 1931 som en følge av lave priser på hvalolje, samt tekniske nyvinninger som evaporatoranlegg og opphalingsslippen som muliggjorde den pelagiske hvalfangst.

Se også

Referanser

  1. ^ «1948 DS/Flk JARAMA». Lardex. Arkivert fra originalen 10. november 2010. Besøkt 4. januar 2009. 
  2. ^ Sjøfartskontoret (1921). Register over Norges handelsflåte 1921. Kristiania: Grøndahl & Søn. s. 252. 
  3. ^ http://www.uboat.net/allies/merchants/2155.html
  4. ^ «1928 DS/flk HEKTORIA». Lardex. Besøkt 21. mars 2009. [død lenke]

Litteratur

  • Gustav Rossnes (1997). «Hvalfangstbase og kulturminne. Hektor Hvalfangststasjon – den sørligste av de norske landstasjonene i Antarktis». Norsk sjøfartsmuseum. Årsberetning 1996: 133–154. ISSN 0801-423X.  Hovedkilde for artikkelen

Eksterne lenker

Autoritetsdata