Husmannssommer
I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Husmannssommer fra ulike perspektiver, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon av dette temaet som er så relevant i dag. På denne måten vil vi analysere dens innvirkning på samfunnet, dens implikasjoner på ulike områder og mulige løsninger eller alternativer som kan foreslås. Husmannssommer er et tema som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid, så det er viktig å utforske de ulike fasettene for å forstå det fullt ut. Vi håper at denne artikkelen fungerer som en kilde til verdifull informasjon og et rom for refleksjon og kritisk analyse om Husmannssommer.
Husmannssommer, også kjent som fattigmannssommer (på engelsk kjent som Indian summer) er en uvanlig varm periode, med temperaturer over 20 ℃, som kommer etter en periode av kjølig vær i høstens innledning. Begrepet brukes også generelt om en varm høst.
På mange språk, blant annet tysk og finsk, er det kjent som «gammelkvinnes sommer» (tysk: Altweibersommer).
På norsk ble indian summer vanlig «først langt ut på 1900-tallet». «Uttrykket er frå USA, dokumentert første gong i 1778 og brukt om gode haustdagar på austkysten; dagar like varme og skinande som dagane lenger i sørvest, som på den tida framleis var indianarterritorium», ifølge Sylfest Lomheim.[1]
Uttrykket indian summer kommer muligens av at de nordamerikanske indianerne pleide gå på bisonjakt om det var en varm og solrik høst.
Referanser
- ^ Sylfest Lomheim (28. september 2016). «Frisk språkbruk». Klassekampen, s. 11