Hundekløving
La oss fordype oss i den fascinerende verdenen til Hundekløving, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse i den kulturelle sfæren, har Hundekløving blitt et daglig samtaleemne. Gjennom årene har det skapt interesse og debatt, og provosert til dype refleksjoner og analyser av betydningen og implikasjonen i livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Hundekløving, og gi en frisk og berikende visjon som vil tillate oss å forstå dens betydning og relevans i den nåværende konteksten.
| artikkelen inngår i «serien om tamhunden» 
|
|
| Andre artikler om hunder |
|---|
| Generelle artikler |
| Artikler om brukshundtyper |
| Artikler om hundegrupper |
| Artikler om hunderaser |
| Artikler om hundesport |
| Artikler om hundeforeninger |
| Artikler om hundeskoler |
| Lister over hunderaser |
| Alfabetisk raseliste |
| Gruppevis raseliste |
Hundekløving eller kløving med hund er en form for hundesport der hunden bærer kløv på ryggen.[1][2] Kløving foregår blant annet i fjellet eller i skog og mark.
En god kløvhund skal kunne bære opptil ⅓ og opptil ½ av sin egen vekt når den er skikkelig trent.[3] Det er ingen spesielle kløvhundraser. Mellomstore hunder på 45-75 cm regnes som mest egnet.[3] Hunder som har en kvadratisk bygning (kort rygg) synes mer egnet til kløvning enn andre raser. I så måte er f.eks. riesenschnauzer, schnauzer, bouvier des flandres, airedaleterrier og mange spisshundraser velegnet.
Tilvenning med kløv kan starte når hunden er unghund. Det anbefales at hunder ikke bør få tung kløv før den er 2 år.[3]