I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Humanistene, et emne som har fanget oppmerksomheten til utallige individer gjennom historien. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, har Humanistene spilt en betydelig rolle i ulike livssfærer. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene til Humanistene, og fremheve dens innvirkning på samfunn, kultur og vitenskap. Med et retrospektivt og prospektivt blikk søker denne artikkelen å gi en helhetlig forståelse av Humanistene og dens innflytelse på samtidsverdenen.
Humanistene | |||
---|---|---|---|
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 985345619 | ||
Stiftet | 1997 | ||
Land | Norge | ||
Nettsted | humanistene.no (nb) | ||
Humanistene (tidligere Humanistforbundet) er et livssynssamfunn som ble etablert i 1997 og som beskriver sitt livssyn som et «inkluderende humanistisk verdenssyn».[1] De uttaler at de er åpne både for «ikke-religiøse og religiøse humanister», og at de ønsker «å bidra til dialog og felles forståelse på tvers av religiøse og livssynsmessige ulikheter».[2]
Humanistene tilbyr seremonier som gravferdsseremoni, humanistisk konfirmasjon, bryllupsseremoni, og navneseremoni. Menneskerettighetene er en sentral del av verdigrunnlaget.[3] I 2022 hadde de 4 200 medlemmer og 75 seremoniledere.
Forbundet ble stiftet i 1997 og har hatt flere ulike navn. Det het Sekulært Fellesskap, deretter Sosialhumanistene, fra 2013 Humanistforbundet og fra 2021 Humanistene. Forbundet ble ved etableringen registrert som trossamfunn og fikk vigselsrett fra starten, men kritiserte samtidig det de mente var et kunstig skille mellom trossamfunn og livssynssamfunn.
Forbundet knytter seg til en klassisk, vid og inkluderende forståelse av humanismen og vil «bidra til dialog og felles forståelse på tvers av religiøse og livssynsmessige ulikheter», og at det er åpent for både «ikke-religiøse og religiøse humanister».[4][5]
Humanistene mener at forskjellene mellom Humanistene og HEF er at Humanistene «likestiller alle humanister – religiøse, ikke-religiøse og tvilende» og at de «har rom for bruk av kultur-/tradisjonsuttrykk i seremoniene».[6][7]