I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Huldrelått. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Huldrelått spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom historien har Huldrelått vært gjenstand for debatter, forskning og analyser på flere felt, noe som viser dens relevans i dag. Gjennom denne artikkelen vil vi utdype vår kunnskap om Huldrelått, avdekke dens forskjellige fasetter og oppdage betydningen i dagens verden.
Huldrelått var en visegruppe fra Sandefjord, bestående av fem unge kvinner. Gruppen var aktiv fra ca 1978 til ca 1982, og fikk Prøysenprisen i 1979, for «selvstendige og velklingende bidrag til samtidig visekunst».[1]
Gruppen besto av Kirsti Pedersen, Lise Joelson, Kristin Holtan, Kristin Johansen og Tone Krohn Henriksen, som var mellom 16 og 19 år da de vant Prøysenprisen.[2] Noen av dem hadde bakgrunn fra Sandefjord jentekor. Blant korets hjelpere kan nevnes daværende kultursjef i Sandefjord Bjørn Simensen, viseaktivisten Lars Hauge og NRK-medarbeideren Otto Nielsen. Det var Nielsen som nominerte gruppen til Prøysenprisen som de vant i 1979.
Gruppens repertoar var folkeviser, Alf Prøysen, middelalderballader, egne viser, Olle Adolphson og Alf Hambe; de laget sine egne arrangement. Gruppen utga ingen plater, men turnerte lokalt og regionalt, medvirket på Sandefjordsplaten i 1979[3] og i en oppsetning av My Fair Lady i Sandefjord høsten 1979.[4]