I dagens verden er Holman Projector et tema for konstant debatt og analyse. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien, sin innflytelse på kultur eller sin betydning i det vitenskapelige feltet, inntar Holman Projector en fremtredende plass på diskusjonsagendaen. Fra gammelt av til i dag har Holman Projector vekket interesse og nysgjerrighet hos menneskeheten, skapt dype refleksjoner og provosert frem uopphørlig forskning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Holman Projector, og avdekke dens mange fasetter og dens betydning i den nåværende konteksten.
Holman Projector populært kalt «Holman potetkanon»[1] var et anti-luftskyts brukt av Royal Navy og handelsskip i konvoifart under andre verdenskrig, først og fremst fra 1940 til slutten av 1941. Våpenet ble foreslått og konstruert av Holman, en maskin-og verktøyprodusent i Camborne, Cornwall. En rekke modeller ble produsert under krigen, men alle arbeidet på prinsippet om utskyting ved hjelp av trykkluft eller komprimert damp til å skyte ut et eksplosivt prosjektil mot fiendens fly.[2]
Holman var hovedsakelig ment som et midlertidig forsvåpen for britiske og allierte handelsskip som hadde lidd store tap fra Luftwaffes fly i lav høyde, for eksempel i torpedo angrep av Heinkel He 111 eller stupbomberen Focke-Wulf Fw 200
Totalt ble om lag 4 500 Holman Projector satt inn i aktiv tjeneste under andre verdenskrig, og flere kan fortsatt finnes i museer i Storbritannia.
Navnet «potetkanon» kommer fra øvelsesskytingene ombord i norske handelsfartøy hvor der ble brukt poteter som ammunisjon (ifølge Jon Michelet)