Hollandsk (dialekt)

I dagens verden har Hollandsk (dialekt) blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om Hollandsk (dialekt) i historisk, sosial, teknologisk eller vitenskapelig kontekst, er dens innvirkning og betydning ubestridelig. De siste tiårene har interessen for Hollandsk (dialekt) vokst eksponentielt, noe som har ført til større analyse og diskusjon av implikasjoner og konsekvenser. Fra opprinnelsen til fremtiden er Hollandsk (dialekt) et emne som vekker lidenskapelige debatter og motstridende meninger, noe som gjør studiet avgjørende for å forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Hollandsk (dialekt), med sikte på å gi et bredt og berikende syn på dette viktige temaet.

Hollandsk snakkes i det lilla områdenet merket med tallene 3–9

Hollandsk (nederlandsk: Hollands) er en nederlandsk dialekt. Den snakkes i de vestlige delene av Nederland, hovedsakelig i provinsene Noord-Holland og Zuid-Holland. I Noord-Holland er de hollandske dialektene preget av det frisiske språket, som opprinnelig var områdets dominerende språk, men som siden har mistet sin status til fordel for den hollandske dialekten. Standardnederlandsk ble til på 1600-tallet, og de hollandske og brabantske dialektene leverte de viktigste bidragene.[trenger referanse]

Derfor blir det nederlandske språket ofte feilaktig kalt «hollandsk».[trenger referanse]

Historie

Hollandsk ble til da nybyggere slo seg ned grevskapet Holland på 1300- og 1400-tallet for å så blande sitt frankiske språk med det lokale frisiske språket.[1] Det vil si at hollandsk, gammelfrisisk og gammelengelsk tidlig i mellomalderen var svært like. Hollandsk kom etterhvert under innflytelse av flamske dialekter, senere brabantske dialekter via Utrecht.[1]

Spesielt Zuid-Holland (dvs sør for fjorden IJ) mistet den frisiske karakteren. Grunnen for dette er sannsynligvis at Zuid-Holland lå nærere Flandern og Utrecht enn det Noord-Holland gjorde.[2][3]

Det finnes et par skriftlige kilder fra middelaldersk hollandsk. Dikt og prosa fra Holland har eksistert siden omkring 1400. Den flamske og brabantske innflytelsen var imidlertid så stor at tekstene ikke er rent hollandske.[4] I middelaldersk hollandsk faller hankjønn og hunkjønn sammen. Denne tendensen er sterk i dialektene langs kysten, men svakere i brabantsk som står nærmere tysk med sine tre kjønn.[2]

Referanser

  1. ^ a b Adolphe van Loey: Inleiding in de historische klankleer van het Nederlands. Zutphen (1967 eller 1968)
  2. ^ a b Adolphe van Loey: Schönfeld's historische grammatica van het Nederlands. Zutphen 1954
  3. ^ K.H. Heeroma: Het verleden van het Zuidhollands. I: Jo Daan og K.H. Heeroma: Zuidhollands, Amsterdam 1965
  4. ^ Cornelis Gerrit Nicolaas de Vooys: Geschiedenis van de Nederlandse taal. Groningen 1970
Autoritetsdata