Hogstklasse

I dagens verden har Hogstklasse blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på feltet til amatører, Hogstklasse har fanget oppmerksomheten til mange og har etablert seg som et relevant og uunngåelig tema på ulike områder av livet. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på hverdagen, har Hogstklasse skapt en konstant debatt og har motivert eksperter til å fordype seg i studien. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Hogstklasse og diskutere betydningen i den nåværende konteksten.

Hogstklasse er et begrep i norsk skogbruk, som beskriver skogbestandets utviklingstrinn.

Hogstklasseinndeling

  • Hogstklasse I: Snau skogsmark som skal forynges enten gjennom planting, såing eller naturlig forynging
  • Hogstklasse II: Ungskog. Nyetablert skog med tilfredsstillende tetthet (minst 150 planter per daa), høyden er opp til 10 – 12 m. Det kan være aktuelt å utføre ungskogpleie.
  • Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog. Skogen er blitt så stor at den gir nyttbare dimensjoner. Tilveksten er høy og økende. Tynning er aktuelt.
  • Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog. Tilveksten er høy og det er aktuelt med tynning.
  • Hogstklasse V: Gammel hogstmoden skog. Skog med lav tilvekst.

I tillegg til de nevnte klassene finnes noe (ca. 2,4 prosent) gammelskog og ørlite urskog (kan kun regnes i promille).

Eksterne lenker