Hjernesvulst

I dag er Hjernesvulst et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. I lang tid har Hjernesvulst vært gjenstand for studier og analyse, og har generert ulike perspektiver og meninger om saken. I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Hjernesvulst, og ta for oss de mest relevante aspektene og tilby en bred og berikende visjon om det. Hjernesvulst er et tema som påvirker menneskers liv betydelig, og det er derfor det er viktig å nærme seg det fra ulike vinkler for å forstå det i sin helhet. På denne måten vil vi utforske de ulike fasettene til Hjernesvulst, og prøve å tilby en objektiv og fullstendig visjon som inviterer til refleksjon og analyse fra våre lesere.

Hjernesvulster er svulster som oppstår i selve hjernen. Disse har bare unntaksvis evnen til å spre seg til andre organer. Leveutsiktene ved hjernesvulster varierer. Prognosen avhenger særlig av svulsttype, pasientens alder og allmenntilstand. Barn og unge har de beste leveutsiktene.

Forekomsten av hjernesvulster har lenge lenge vært jevnt økende i Norge. I 1998 ble det oppdaget 715 nye tilfeller, mens i 2007 er tallet 994 (kilde: kreftregisteret). Økning er størst for barn, hvor hjernesvulst nå er den vanligste kreftformen i Norden (det var leukemi tidligere). Mye er blitt spekulert rundt årsåken til dette, alt fra "eldrebølgen" (sannsynligheten øker med alderen) og mer bruk av ioniserende stråling (røntgen og CT; bevist at øker risikoen for kreft) til mobiltelefoner, høyspentledninger og mikrobølgovner og slikt (mye usikker og grusete forskning, noe à la høyspentledning kan også MR tilføyes, som forskningen ikke har funnet noen holdepunkter for at kan føre til kreft o.l.)

Symptomer på hjernesvulst

Symptomer varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. Ett eller flere av følgende symptomer er vanlige:

  • Hodepine
  • Kvalme og oppkast
  • Synsforstyrrelser
  • Epileptiske anfall
  • Tale-og bevegelsesbesvær
  • Unormal tretthet
  • Psykiske forandringer

Ved hjelp av CT- og MR-undersøkelser stilles en sikker diagnose ofte tidlig i sykdomsforløpet.

Typer

Det finnes mange typer hjernesvulster. Utsiktene til helbredelse er best hvis svulsten kan opereres og fjernes totalt, særlig hos barn. Disse kategoriseres fra grad 1-4, hvor 4 er mest alvorlig.

Det finnes mange typer hjernesvulster med forskjellig klassifisering og stadieinndeling:

  • Glioblastom: rasktvoksende ondartet svulst med opphav fra selve hjernen. Kan bare delvis fjernes med kirurgi, fordi svulstvevet vokser seg inn i hjernen rundt svulsten.
  • Meningeom: svulst som utgår fra hjerne- eller ryggmargshinne. Langsomtvoksende svulst, oftest godartet.
  • Astrocytom: hjernesvulst som utgår fra astrocytter, som er nervesystemets støttevev. Astrocytomene kan være både lavgradige (regnes som godartede) og høygradige (regnes som ondartede). Glioblastom er den mest aggressive og vanligste form for astrocytom. Astrocytomene oppstår oftest i hjernen.
  • Hypofyseadenom: en godartet hjernesvulst som utgår fra hypofysen. Svulstene produserer ofte hormoner. Pasienter med hypofysesvulster får derfor ofte symptomer på økt hormonutskillelse.
  • Vestibularisscwannom: en godartet svulst som utgår fra balansenerven. Symptomer kan være hørselsnedsettelse, øresus og balanseforstyrrelser. Disse svulstene, som utgår fra hjernen, hjernehinner, hypofysen eller hjernenerver, sprer seg nesten aldri til andre organer.
  • Spredningssvulster (metastaser): kreft som oppstår i et annet organ og sprer seg til hjernen.

Behandling

Behandling av hjernesvulst bestemmes blant annet av:

  • type svulst
  • beliggenhet
  • størrelse
  • pasientens alder og allmenntilstand

Hjernesvulster kan behandles med kirurgi, strålebehandling og cellegift, brukt enten hver for seg eller i kombinasjon.

Se også

Eksterne lenker