Hjernekasse
I dagens artikkel skal vi fordype oss i emnet Hjernekasse, og utforske dets ulike fasetter og dets innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Hjernekasse vært et tema av interesse for både eksperter og hobbyister. Vi vil analysere dens kulturelle, politiske og sosiale implikasjoner, så vel som dens utvikling over tid. I tillegg vil vi undersøke hvordan Hjernekasse har påvirket ulike aspekter av hverdagen, fra mote til teknologi. Uten tvil er Hjernekasse et tema som fortjener spesiell oppmerksomhet, og i denne artikkelen skal vi fordype oss i dens fascinerende verden.
| Hjernekasse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| TA98 | |||
| TA2 | 354 | ||
| FMA | 53672 | ||
Hjernekassen er den delen av hodeskallen som huser hjernen hos virveldyr. Hos firbeinte virveldyr består den øvre delen av hjernekassen av en serie hudbein som til sammen utgjør skalletaket. Den nedre delen av hjernekassen består av et indre kranium som dannes som en bruskstruktur og senere forbeines. Disse knoklene er tykkere, men mer porøse enn skalletaket.[1] Delene av hjernekassen som utgjøres av innerkraniet har en serie med par av kannaler som leder hjernenervene ut til musklene utenfor og til viktige sanseorganer som øynene og ørene.
Knokler
Hus mennesker og de fleste andre pattedyr består hjernekassa av følgende knokler:
- Silbeinet bak nesa
- Et pannebein. Pannebeinet dannes fra to sentra, et på hver side. Hos små barn er pannebeinet derfor dobbelt. Hos de aller fleste mennesker og andre høyere primater gror de sammen til en enkelt knokkel, men noen beholder en vekstlinje (sutur) mellom pannebeina hele livet. Hos de fleste pattedyr forblir pannebeinet to deler.[1]
- Høyre og venstre issebein
- Bakhodebeinet
- Tinningbeinet på hver side, som omslutter mellom- og indreørent
- Kilebeinet som danner mesteparten av undersiden av hjernakassa
De tre små beina i mellomøret regnes vanligvis ikke med i hjernekassa. Hos enkelte individer (både mennesker og dyr) kan det forekomme ekstra suturlinjer og derved ekstra knokler. Dette er særlig vanlig på bakhodebeinet, som har en komplisert dannelse der forbeingen starter fra flere sentre.[2]
Hos fisker mangler skalletaket, og hjernekassen har til dels store åpninger mot overflaten. Deler av dette er dekket av hudbein hos beinfisk, og bruksfisker har et tykt hudpanser som er med å beskytte hjernen ovenfra. Den primitive delen av indrekraniet omgir nesehulen og øynenen i tillegg til selve hjernen.[3]
Referanser
- ^ a b Romer, Alfred Sherwood (1977). The Vertebrate Body. Philadelphia, PA: Holt-Saunders International. s. 217–244. ISBN 0-03-910284-X.
- ^ Sanchez, T.; Stewart, D.; Walvick, M.; Swischuk, L. (23. mai 2010). «Skull fracture vs. accessory sutures: how can we tell the difference?». Emergency Radiology. 17 (5): 413–418. doi:10.1007/s10140-010-0877-8.
- ^ Kent, G.C. & Miller, L. (1997). Comparative anatomy of the vertebrates (8. utg.). London: Wm. C. Brown. s. 156-157. ISBN 0071144471.