Hjernehinnebetennelse

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Hjernehinnebetennelse, som er av største betydning og interesse for et bredt spekter av lesere. Hjernehinnebetennelse har blitt et tema for diskusjon og debatt i nyere tid, og er gjenstand for analyse av eksperter på området. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi en omfattende og detaljert oversikt over Hjernehinnebetennelse, og tar for seg de mest relevante aspektene og tilbyr verdifull informasjon for å forstå dens innvirkning på ulike områder. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Hjernehinnebetennelse vakt interesse blant fagfolk, akademikere og allmennheten, så det er relevant å undersøke dens art og konsekvenser. Gjennom en analytisk og streng tilnærming tar vi sikte på å utforske og utdype dette emnet, og presentere ulike perspektiver og argumenter som beriker kunnskap om Hjernehinnebetennelse. Uten tvil ønsker denne artikkelen å være en informativ og reflekterende referanse for de som ønsker å forstå dette fenomenet fullt ut.

Hjernehinnebetennelse (meningitt) er betennelse i hjernehinnen (gr: meninx) med økt antall celler i spinalvæsken. Infeksjonen skyldes oftest bakterier eller virus, men sopp og parasittmeningitter kan også være årsak. Meningitter deles inn i serøse og purulente;

Purulent meningitt

Purulent meningitt forårsakes av bakterier, oftest meningokokker (30 %) og pneumokokker (20 %), samt en rekke andre.

Meningokokker finnes hos mange friske mennesker i den naturlige halsfloraen, men kan gå over i hjernehinnen ved en øre/nese/hals-infeksjon, eller ved dråpesmitte fra individer som har den naturlig i halsen eller fra andre syke individer. Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien Neisseria meningitidis betegnes også smittsom hjernehinnebetennelse.[1]

Symptomene er økende hodepine og utvikling av nakke- og ryggstivhet. Et annet karakteristisk tegn er petekkier, men det er ikke alle som får disse. Petekkier er røde prikker på huden som ikke lar seg fjerne når du trykker på dem. Bruk f.eks. et glass og trykk på huden for å se om de røde prikkene forsvinner Dessuten får man feber, brekninger og nedsatt bevissthet som kan gå over i koma pga. hjerneødem. Økt intrakranielt trykk kan gi kramper, bradykardi og respirasjonsvikt.

Det er viktig å søke lege raskt dersom man mistenker meningitt, da letaliteten ligger på 10-20 %, men jo tidligere man søker lege jo bedre er prognosen. Behandling skjer med diverse antibiotika, samt symptomatisk behandling. Hvis man har nakke- og ryggstivhet, feber, røde prikker på huden kan det være lurt å sjekke seg for hjernehinnebetennelse.

Komplikasjoner som kan oppstå er varig hørselskade og alvorlig hjerneskade.

Serøs meningitt

Serøs meningitt skyldes oftest coxacie-, ECHO-, parotitt- eller herpesvirus, i sjeldne tilfeller tuberkelbasiller eller sopp.

Viruset overføres med dråpesmitte, og kan også affisere selve hjernen og gi encephalitt

Symptomene er først som en influensaliknende infeksjon med feber, deretter kommer en ny feberperiode med nakkestivhet, hodepine og kvalme. Bevisstheten er som oftest ikke påvirket.

Prognosen er som oftest god, og behandlingen er kun symptomatisk. Tuberkuløs meningitt behandles som vanlig tuberkulose.

Referanser

  1. ^ «Hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 14. desember 2009. Besøkt 3. august 2007.