Historien om Norge | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Dokumentar, faktaprogram | ||
Prod.land | Norge | ||
Sendeår | 2003 | ||
Sesonger | 2 | ||
Episoder | 16 | ||
Lengde | 30 (per episode) | ||
Lengde | ca 8 timer (totalt) | ||
Språk | Norsk | ||
Foran kamera | |||
Programleder | Karsten Alnæs | ||
Bak kamera | |||
Produsent | Marc Åkerblom | ||
Manus | Jan Toreg Karsten Alnæs | ||
Regi | Mark Åkerblom | ||
Prod.selskap | Rubicon TV NRK Kulturavdelingen | ||
Sending | |||
Periode | 23. mars–21. des. 2003 | ||
TV-kanal | NRK1 | ||
Teknisk informasjon | |||
Bildeformat | 4:3 | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Historien om Norge er en norsk TV-serie som gikk på NRK1 i 2003. Serien omhandlet Norges historie og tok for seg begynnelsen av den norske Middelalderen på 1100-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Programleder og forteller for serien var Karsten Alnæs. Han var også forfatter av bokserien med samme navn som TV-serien var basert på.[1] Serien ble sendt på søndager.
Innspillingen av serien startet høsten 2000.[2] Det ble laget flere originale tegninger som skulle illustrerer steder, hendelser og episoder i serien. Disse ble laget av Esther M. Bjørneboe.[2]
Første sesong hadde et seersnitt på rundt 600 000.[3]
Borgerkrigene har lenge herjet i Norge, men i 1163 ser det for første gang ut til at stormennene og kirken kan samles om en felles konge for landet, Magnus Erlingsson. Da trer det fram en ukjent mann som hevder å være kongssønn. Som en David mot Goliat kjemper han for tronen. Med seg har han en fillete krigerflokk kalt Birkebeinerne.
I 1258 ble det inngått en allianse mellom det norske og et av de spanske kongehus. Kong Håkon Håkonssons datter Kristina reiste til Castilla for å gifte seg med prins Don Felipe, broren til den mektige kong Alfonso X. Samtidig nærmer Norge seg Europa, både politisk og kulturelt. Bøker blir skrevet, musikk komponert, og bygninger som Nidarosdomen og Håkonshallen vitner om norsk storhetstid.
Det er 1349, og svartedauden har kommet til Norge. Ingen vet hvordan smitten blir overført, og panikken og fortvilelsen brer seg. I stedet for å jakte på rotta som er årsaken til smitten, ber man til helgener eller renser kroppen med ild. Imens raser pesten nådeløst videre.
Vi er i Lom en gang på 1200-tallet. Gudny og Kolbeins kjærlighet er intens. Denne episoden handler om ekteskapets vilkår i middelalderen, om kyskhet, impotens, sjalusi og homofil kjærlighet.
I Finnmark i 1617 pisker dommere fram et bilde av kvinnen som vondt vesen. Et av ofrene er Kirsten Søfrensdatter. Hun blir beskyldt for å være trollkvinnens admiral, og i skikkelsen av en tispe skal hun ha hatt samleie med Satan selv. Ellers er det bygdefolket selv som driver mest med heksejakt, som på Vestlandet i 1640-årene.
På slutten av 1700-tallet reiser bonden Kristian Lofthus til kronprins Fredrik i København. Han forteller kronprinsen hvordan borgerne på Sørlandet skor seg på fattige bønder. Lofthus blir oppmuntret til å kjempe mot urettferdigheten. Lite ante kronprinsen at han dermed var med på å sette i gang en hel opprørsbevegelse i Norge.
På 1500-tallet var det vanlig å ty til kniv og øks når ens ære ble krenket. Det fikk ofte skjebnesvangre følger på de mange vertshusene. Men straffen kunne også bli hard for drapsmenn, som da bøddelen Samson Isberg hogde hodene av to drapsmenn på Etterstadsletta i Kristiania.
En fortelling om den norske allmuens møte med nådeløse embetsmenn på 1600-tallet. Tjenestejenta Anne føder et dødfødt barn. Uten støtte fra familie eller andre, blir hun presset til å tilstå et fosterdrap hun ikke har begått.
Karsten Alnæs tar oss med til det katolske Norge på 12-1300-tallet. Livet var kort og døden nær – gjennomsnittlig levealder var bare 25 år.
Alnæs gir oss et innblikk i livet til norske småkårsfolk, og lar oss blant annet bli kjent med eventyrfortelleren Lars Hansen, en farløs husmannsgutt som ble sett på som en tilbakestående krøpling, men som har gitt oss våre mest kjente folkeeventyr.
Alnæs tar oss med til Finnmark 1627. Kvive Baardsen står på tinget i Hasvåg, tiltalt for trolldom.
Alette Sofie ble tvunget til å gifte seg med en eldre, velstående kjøpmann. Karsten Alnæs tar opp kjærlighetens kår i 1700-tallets Norge.
Alnæs gir oss denne gang et innblikk i matroslivet i seilskutetidas Norge, en tid som har betydd svært mye for landets velstand og gjorde oss til verdens tredje største sjøfartsnasjon.
Alnæs lar oss bli kjent med den visjonære og radikale Hans Nielsen Hauge. Hauges opplevelser sommeren 1796 førte til en omveltning som har preget norsk historie på flere måter.
Alnæs gir oss et historisk bilde av skreifisket, som har gitt svimlende gevinster til den som hadde hellet med seg og døden til dem som ble sviktet av lykken.
Karsten Alnæs tar oss med til «mirakelåret» 1814 da Norge kjempet for sin nyvunne selvstendighet, en kamp som kunne fått en katastrofal utgang.