Heterozygot
I neste artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Heterozygot. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Heterozygot. På denne måten vil vi analysere viktigheten, utfordringene og mulige løsninger. Heterozygot er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, og derfor vil vi i denne artikkelen forsøke å ta det opp på en mest mulig fullstendig og objektiv måte. Videre vil vi legge spesiell vekt på dens relevans for samfunnet generelt, og fremheve dens innflytelse på ulike aspekter av vårt daglige liv. Bli med oss på denne turen til Heterozygot og oppdag alt dette temaet har å tilby!
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En celle eller organisme er heterozygot når den har to ulike varianter (alleler) av et gen i samme posisjon (locus) på to homologe kromosomer. Dette er det motsatte av homozygot, der to gener i en gitt posisjon på hvert kromosom i et par er like.
Begrepet er brukt innen genetikken, og er viktig for å forstå hvorfor noen egenskaper synes å gå videre fra en generasjon til en annen, mens andre synes å forsvinne eller «hoppe over» en generasjon.
Gener er enten dominante (ofte benevnt med stor bokstav, G) eller recessive (ofte benevnt med liten bokstav, 'g'). Dominante er egenskaper/gener som blir uttrykt så lenge de er å finne på minst ett av kromosomene i et heterozygot par. Dette skrives som 'Gg', 'gG' eller GG. Recessive må være til stede på begge kromosomene i et par (skrevet som 'gg') for å bli uttrykt (dvs. bli en del av organismens/cellens fenotype).
Dersom en celle er homozygot for et gitt egenskap/gen, har den 'G ' eller 'g' på begge kromosomene i et kromosompar. Om genet er recessivt eller dominant har dermed ingen betydning. I en heterozygot situasjon har paret enten Gg eller gG, og dominans avgjør hvilket gen som uttrykkes.