Herodias
I dagens verden har Herodias blitt et stadig mer aktuelt tema av interesse. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Herodias fått enestående betydning i det moderne samfunn. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag har Herodias vært gjenstand for studier, debatt og interesse fra ulike samfunnsaktører. I denne artikkelen vil vi utforske relevansen og implikasjonene av Herodias i ulike aspekter av våre daglige liv, fra dens innflytelse på økonomien til dens innvirkning på kultur og mellommenneskelige relasjoner. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene til Herodias og dens rolle i å forme verden i dag.
Herodias var datteren til Aristobulus, sønn av Herodes den store.
Hun var først gift med prins Herodes Filip, sønn av Herodes den store. De fikk datteren Salome.
Senere forlot hun ektemannen til fordel for hans bror Herodes Antipas. Dette var i strid med loven, og vakte stor forargelse. Det fortelles at Døperen Johannes kritiserte dem for dette, og ble kastet i fengsel.
I Bibelen fortelles det hvordan Herodes Antipas så sin stedatter danse og lovte henne å oppfylle et ønske. Herodias fikk henne så til å ønske at Johannes skulle bli halshugd.
Herodes Antipas og Herodias falt med tiden i unåde hos romerne, og ble landsforvist til Spania. Der skal de kort tid etter ha dødd, det er uvisst hvordan.
Litteratur
- Linda-Marie Günther: Herodes der Große. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2005, ISBN 3-534-15420-7.
- Gerhard Prause: Herodes der Große. Die Korrektur einer Legende. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1990, ISBN 3-421-06558-6.
- Peter Richardson: Herod. King of the Jews and Friend of the Romans. T&T Clark, Edinburgh 1999, ISBN 0800631641.