I dagens verden har Hermann von Boyen blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens betydning i det profesjonelle feltet eller dens historiske relevans, har Hermann von Boyen fanget oppmerksomheten til individer i alle aldre og bakgrunner. Denne artikkelen søker å fullt ut utforske betydningen og implikasjonene av Hermann von Boyen, og tilbyr både en oversikt og en detaljert analyse av dens forskjellige aspekter. I løpet av de neste par linjene vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Hermann von Boyen, med mål om å gi et komplett og berikende perspektiv på dette temaet av utvilsomt viktighet i det aktuelle panoramaet.
Hermann von Boyen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 20. juni 1771![]() Slawskoje[1] | ||
Død | 15. feb. 1848[2][3]![]() Berlin[4] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, forsvarsminister, marskalk ![]() | ||
Embete | |||
Barn | Leopold Hermann von Boyen | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Gravlagt | Invalidenfriedhof | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Pour le Mérite
Den sorte ørns orden Æresborger av Berlin Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen 4. klasse av Sankt Georgsordenen 3. klasse av St. Georgordenen 1. klasse av Den røde ørns orden Storkors av Den nederlandske løves orden (1842)[5] | ||
Militær grad | Generalfeltmarskalk | ||
Deltok i | Napoleonskrigene | ||
Leopold Hermann Ludwig von Boyen (født 20. juni 1771 i Kreuzburg i Østpreussen, død 15. februar 1848 i Berlin) var en generalfeltmarskalk i Kongeriket Preussen som bidrog vesentlig til å reformere den prøyssiske hæren tidlig på 1800-tallet. Han var også prøyssisk krigsminister.
Slekten stammet opprinnelig fra Nederlandene. Stamfaren for hans grev var oberst i den svenske og i den nederlandske hær før han etter Freden i Westfalen slo seg ned i Østpreussen. Hermann von Boyens foreldre var oberstløytnant og regimentskommandør Johann Friedrich von Boyen (1720-1777) og hans hustru Hedwig Sophie, født von Holtzendorff aus dem Hause Gerlauken (1735–1778). Hans onkel Ernst Johann Sigismund von Boyen (1726–1806) var kongelig prøyssisk General der Kavallerie og ridder i den prøyssiske Schwarzer Adlerorden.
Hermann von Boyen var født i Kreuzburg (dagens Slavskoje i Kaliningrad oblast) i Øst-Preussen og han gikk inn i den prøyssiske hæren i 1784 i Königsberg.
I 1788 som nyutdannet sekondløytnant fikk han en stilling ved militærakademiet, hvor han blant annet fikk undervisning av Immanuel Kant.
I årene 1794 til 1796 deltok Boyen i kampene i Polen som adjutant for general Günther. I 1799 ble han hauptmann. Han deltok i Revolusjonskrigene i generalstaben og ble såret i slaget om Auerstädt (14. oktober 1806). Etter freden i Tilsit i juli 1807 ble han major og medlem i Gerhard von Scharnhorsts kommisjon som skulle se på en reorganisering av Preussens militærvesen, hvor han støttet Scharnhorst og Heinrich Friedrich Karl vom Stein.
Han utmerket seg i kampene under Napoleonskrigene og ble generalmajor etter innsatsen i 1813 og 1814, etter at Fredrik Vilhelm III av Preussen hadde utnevnt han til leder av generalstaben i 3. armékorps.
Etter Paris-traktaten av 1814 ble han utnevnt til krigsminister i Preussen og fullførte etableringen av reservestyrken Landwehr, som hadde blitt påbegynt før Napoleonskrigene, og i 1818 ble han utnevnt til generalløytnant. Etter langvarig kamp mot tilbakeskuende kolleger, trakk han seg fra regjeringen i 1819.
Etter 21 år hvor han levde tilbaketrukket, ble han av Fredrik Vilhelm IV av Preussen kalt tilbake til tjeneste etter at den nye kongen hadde overtatt tronen, og Boyen ble utnevnt til sjef for infanteriet. I mars 1841 ble han igjen krigsminister, men uten å få så stor politisk innflytelse. Da han trakk seg tilbake i november 1847, ble han utnevnt til generalfeltmarskalk, men døde i februar det kommende året og ble begravet på Invalidenfriedhof. Kongen oppkalte en befestning i Lötzen i Østpreussen etter ham.
Av hans skrifter kan fremheves:
Han er også den som diktet sangen Der Preußen Losung (1838).