Heradsbygd

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Heradsbygd, som er av stor relevans i dag. Heradsbygd er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, fra politikk til vitenskap, gjennom kultur og samfunn generelt. Opp gjennom historien har Heradsbygd vært gjenstand for studier og debatt, reist motstridende meninger og skapt dype refleksjoner rundt dens innvirkning på hverdagen. I denne forstand er det viktig å analysere i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Heradsbygd, og adressere dens implikasjoner og konsekvenser, samt mulige løsninger som kan oppstå som et resultat av dens tilstedeværelse. Derfor er hovedmålet med denne artikkelen å gi et bredt og oppdatert syn på Heradsbygd, for å fremme kritisk og konstruktiv refleksjon rundt dette svært relevante temaet.

Se også Heradsbygda i Ringerike.
Heradsbygd
Heradsbygd stasjon er det slutt på persontrafikken.
LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
KommuneElverum
Postnummer2415 Heradsbygd
Areal0,86 kvadratkilometer[1]
Befolkning436 (0,9)
Bef.tetthet482,56 innb./kvadratkilometer
Kart
Heradsbygd
60°49′22″N 11°38′17″Ø

Heradsbygd kirke ligger langs riksvei 2.

Heradsbygd er et tettsted og ei bygd sør i Elverum kommune i Innlandet, og ligger ni kilometer sørøst for kommunesenteret Elverum. Omtrent halvparten av Heradsbygds innbyggere er bosatt i tettstedsdelen av bygda.

Bygda Heradsbygd er ei jord- og skogbruksbygd med om lag 1 000 innbyggere. Bygda har samvirkelag med Bygg Mix og postkontor, en barneskole og bedriftene Badstua, Østlandske Kjøleservice og Hifi-Stasjonen. går gjennom bygda.

Siden 2001 har Lillemoen skole i Heradsbygd og Melåsberget skole i Jømna, bygda lenger sør, vært drevet som en skole. Det er planer om å bygge en ny felles barneskole mellom de to.

Heradsbygd kirke (bygd 1895) ligger ved riksveien, midt i bygda, med egen gravplass.

Bygdas idrettslag, Jømna/Heradsbygd Idrettslag (J/H), har tilbud innen ski, sykling og fotball.

Ved Svevollen, i skogene øst for Heradsbygd, ble det i 1987-89 undersøkt to spesielle steinalderboplasser, de to første groptuftene som ble konstatert i Norge.

Litteratur


  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå.