Henry Gray
I denne artikkelen skal vi fordype oss i verden til Henry Gray, utforske dens opprinnelse, dens relevans i dag og dens mulige implikasjoner for fremtiden. Henry Gray har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av publikum, fra eksperter på feltet til de som akkurat har begynt å oppdage viktigheten. På denne måten vil vi analysere innvirkningen som Henry Gray har hatt på ulike aspekter av samfunnet, og adressere dens innflytelse på kultur, økonomi og teknologi. Likeledes vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og meningene som dukket opp rundt Henry Gray, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.
| Henry Gray | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1827[1][2] London | ||
| Død | 13. juni 1861 London | ||
| Beskjeftigelse | Lege, skribent, kirurg, anatom, biolog | ||
| Utdannet ved | St George's Hospital St George's, University of London | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Storbritannia[3] | ||
| Gravlagt | Highgate gravlund | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
Henry Gray (født 1827, død 1861) var en engelsk anatom og kjent for å ha tegnet og skrevet det klassiske anatomiske atlas og læreverk Anatomy of the human body, som fortsatt brukes som et referanseverk om menneskets anatomi.
Liv og gjerning
Gray ble født i Belgravia i London i 1827,[4][5] og levde mesteparten av livet sitt i London. I 1845 begynte han å studere ved St George's Hospital i London. Under studiene fikk Grey svært god kjennskap til menneskelig anatomi ved dissekering av menneskekropper.
I 1848 fikk han Royal College of Surgeons-prisen for artikkelen «The Origin, Connexions and Distribution of nerves to the human eye and its appendages, illustrated by comparative dissections of the eye in other vertebrate animals» (Opphav, forbindelser og fordeling av nerver til menneskeøye og tilknyttede vedheng, illustrert ved komparative sammenligninger med øynene i andre virveldyr). På det tidspunktet var han fortsatt student. I 1852 ble han innvalgt til «fellow» i Royal Society, og i det påfølgende året mottok han Astley Cooper-prisen på 300 guineamynter for avhandlingen «On the structure and Use of Spleen» (Om strukturen og funksjonen til milten).
I 1858 utga han den første utgaven av Anatomy, som omfattet 750 sider og 363 illustrasjoner. Som medhjelper i utarbeidelsen av boken hadde han Henry Vandyke Carter. Carter var en dyktig tegner og tidligere anatomiforeleser på St George's Hospital. De gode tegningene i boken var trolig en viktig grunn til at boken så raskt ble populær. Den første utgaven var dedisert til Sir Benjamin Collins Brodie. I 1860 kom andre utgave. Boken har i ettertid blitt utvidet av andre og blir fortsatt publisert under tittelen Grays Anatomy. Den blir regnet blant de viktigste lærebøkene for medisinstudenter.
Gray fortsatte å forelese i anatomi ved St George's Hospital frem til sin død.
Død
Gray pådro seg kopper da han passet på en syk nevø. Nevøen overlevde, men Gray døde i London den 13. juni 1861.[6] Han ble gravlagt ved St James Pancreas and Highgate Cemetery.[7][8]
Referanser
- ^ Open Library, «Henry Gray», Open Library-ID OL4378105A
- ^ Open Plaques, «Henry Gray», Open Plaques-identifikator (emne) 3388
- ^ LIBRIS, Libris-URI 64jlprcq2xr9m4n, utgitt 13. oktober 2004, besøkt 24. august 2018
- ^ 1841 census for 8 Wilton Street, St Geo Han Sq: Henry Gray, age rounded to 15yrs (implies born 1826), medical student, whether born in this county = Yes (implies born Middlesex) - HO107/732 Bk.2 f.28 p.19
- ^ 1851 census: Henry Gray, house surgeon aged 24 (implies born 1827), of St Geo Han Sq, born St George's Hanover Square, London - HO107/1478 f.649 p.1
- ^ «Happy birthday, Gray's Anatomy». Proc (Bayl Univ Med Cent). 22 (4): 342–5. Oktober 2009.
- ^ GRO Register of Deaths: JUN qtr 1861 1a 174 St Geo Han Sq - Henry Gray
- ^ «DServe Archive Persons Show». .royalsociety.org. Arkivert fra originalen 14. februar 2020. Besøkt 18. mars 2013.