I artikkelen med tittelen Henry Fuseli vil et tema av stor relevans og interesse for et bredt publikum bli tatt opp. Gjennom de neste linjene vil betydningen og virkningen av Henry Fuseli i dagens samfunn bli analysert i dybden, samt dens historiske relevans og dens fremtidige projeksjon. Ulike perspektiver og synspunkter på Henry Fuseli vil bli utforsket, med mål om å tilby leserne et komplett og balansert syn på dette temaet. I tillegg vil mulige implikasjoner og konsekvenser av Henry Fuseli, samt mulige løsninger eller tilnærminger for å møte utfordringene den utgjør, undersøkes. Oppsummert har denne artikkelen som mål å gi et globalt og dyptgående blikk på Henry Fuseli, for å berike kunnskap og forståelse av et tema av stor relevans i dag.
Henry Fuseli Johann Heinrich Füssli | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. februar 1741 Zürich[1][2] | ||
Død | 16. april 1825 Putney[3] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, lyriker, tegner, illustratør, grafiker, bygningstegner, kunsthistoriker, billedkunstner, kunstner ![]() | ||
Far | Johann Caspar Füssli | ||
Søsken | Anna Füssli[4] Hans Rudolf Füssli[4] Johann Kaspar Füssli[4] | ||
Nasjonalitet | Sveits[5][6][7][8] Storbritannia[7] | ||
Gravlagt | St. Pauls katedral | ||
Medlem av | Royal Academy | ||
Henry Fuseli, på tysk Johann Heinrich Füssli, (født 7. februar 1741 i Zürich i Sveits, død 16. april 1825 i distriktet Wandsworth i London), var en sveitsisk maler, tegner og kunstskribent som bodde i England fra 1765. Flere av motivene hans, som «Marerittet», skildrer overnaturlige fenomener og mytologiske figurer. Han lagde malerier for Boydell Shakespeare Gallery og skapte sitt eget Milton Gallery. Han hadde stilling som professor i maleri ved Royal Academy of Arts fra 1799 til sin død.
Fuselis romantiske, mystiske og teatralske stil og hans chiaroscuro-teknikk påvirket flere yngre kunstnere i Storbritannia, blant annet William Blake.
I tillegg til sitt kunstneriske virke er Fuseli kjent for et kortvarig forhold til den engelske forfatteren og tidligfeministen Mary Wollstonecraft.
Det romantiske maleriet The Nightmare eller Nachtmahr («Marerittet») fra 1781 er Fuselis mest berømte bilde. Det viser en kvinne i dyp søvn, utstrakt på en seng med armene over hodet og hengende ned, iført en tynn, hvit nattkjole, med en incubus, en mannlig marerittdemon i klassisk og middelaldersk folketro og myter, sittende sammenkrøket som en tung, mørk, apeliknende figur på magen hennes. I den mørke bakgrunnen til venstre stikker det fram et hestehode med ville, oppsperrede øyne. Da bildet ble stilt ut i London i 1782, vakte det stor oppmerksomhet og interesse, blant annet for sin djerve erotiske ladning og uhyggelige fascinasjonskraft. Det ble laget et stikk av bildet som ble trykt og spredt over store områder og gjorde motivet ytterligere kjent og populært. Fuseli lagde flere versjoner av bildet og inspirerte også andre kunstnere til å gjenta motivet. «Marerittet» er blitt forstått på flere måter. Motivet er hentet fra folkelige forestillinger om demoner som plager sovende mennesker og dyr. Hesten, på engelsk en mare, altså «merr», spiller på ordlikheten med Nightmare og uttrykket «å bli ridd av en mare», marerittdemonen i tysk og nordeuropeisk tradisjon. Motivet blir også tolket som en kunstnerisk skildring av et klassisk stadium under søvnparalyse (søvnlammelse), et skremmende «mareritt i våken tilstand» straks før innsovning eller etter oppvåkning med hallusinasjoner og lammelse som gjør det vanskelig å puste.[9] |