Henrik Stampe
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Henrik Stampe. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. Siden Henrik Stampe har det vært et tema for debatt og diskusjon, skapt motstridende meninger og vekket interessen til både eksperter og fans. På samme måte vil vi analysere utviklingen over tid, og fremheve dens viktigste øyeblikk og dens innflytelse på forskjellige områder. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi et helhetlig syn på Henrik Stampe, og tar for seg dens ulike fasetter og gir leseren en dypere forståelse av dette emnet.
| Henrik Stampe | |||
|---|---|---|---|
 Henrik Stampe | |||
| Født | 28. januar 1713 | ||
| Død | 7. april 1789 (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Statsminister og jurist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
Henrik Stampe (født 28. januar 1713 i Hammer ved Nørresundby som nå er i Næstved kommune i Danmark, død 10. juli 1789 i København) var en dansk jurist, generalprokurør og statsminister.
Liv og virke
Bakgrunn
Henrik Stampes foreldre var provst Jens Stampe (død 1733), prest i Hammer, Horsens, Sulsted og Ajstrup menigheter i Aalborg Stift, og Christine Amalie født Thestrup, en datter av biskop Frants Thestrup. Stampe var den eldste av åtte søsken. Han ble i 1728 student. Etter å ha bestått teologisk embetseksamen i København studerte Stampe filosofi, jus, matematikk og fysikk i Marburg, og endte med jus som sitt hovedstudium.
Karriere
Fra 1741 var han professor i filosofi ved Københavns Universitet etter å ha tapt konkurransen om et professorat i rettsvitenskap til Peder Kofoed Ancher.
Fra 1753 var Stampe professor juris og samme år ble han også generalprokurør, hvilket gav ham sete i kanselliet. Generalprokurøren var datidens juridiske konsulent for konge og regjering, og han hadde også plass i Høyesterett.
Stampe er spesielt kjent for sine erklæringer, en rekke juridiske betenkninger som han utarbeidet i sin egenskap som generalprokurør. Disse er senere gitt ut og anses som gode eksempler på dyktig forvaltning i eneveldets Danmark-Norge. Selv om eneveldets embetsapparat var snirklete og hadde samme personer i mange embeter, holdt Stampe etter inspirasjon fra Montesquieu fast på at i hvert fall den dømmende makt måte være adskilt fra den utøvende. Stampe ble slik en av de tidligste forkjempere for rettssikkerheten. Han ble begravet i Sankt Petri kirke (København).
Litteratur
- Stampe, Henrik, Svar paa nogle Spørsmaale til det juridiske Fakultet i Kiøbenhavn, givne af Hans Excellence Geheimeraad Stampe og Conferentsraad Sevel, København 1782.
- Stampe, Henrik, Erklæringer, Breve og Forestillinger, General-Prokureur-Embedet vedkommende, (6 bind), København 1793-1807.