Henri Coandă

I Henri Coandăs artikkel skal vi ta for oss et svært relevant og aktuelt tema som påvirker ulike områder av dagliglivet betydelig. Henri Coandă er et tema som har skapt stor interesse blant annet på grunn av sin innvirkning på samfunnet og sosial, økonomisk og kulturell utvikling. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige perspektiver og synspunkter som vil tillate oss å forstå viktigheten av Henri Coandă i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi analysere ulike casestudier, forskning og trender knyttet til Henri Coandă med sikte på å gi en helhetlig og oppdatert visjon om dette svært relevante temaet. Uten tvil er Henri Coandă et problem som fortjener å bli analysert og debattert fra ulike tilnærminger, og denne artikkelen har som mål å være en grunnleggende guide for å forstå den i sin helhet.

Henri Coandă
Født7. juni 1886[1][2]Rediger på Wikidata
București
Død25. nov. 1972[2]Rediger på Wikidata (86 år)
București
BeskjeftigelseFlyingeniør, fysiker, oppfinner, ingeniør, flyger Rediger på Wikidata
Utdannet vedTechnische Universität Berlin
Institut supérieur de l'aéronautique et de l'espace
Det polytekniske universitet i București
FarConstantin Coandă
NasjonalitetRomania
Kongedømmet Romania
Medlem avDet rumenske akademi
Henri Coandă på Commons

Henri-Marie Coandă (født 7. juni 1886 i București, Romania, død 25. november 1972 i București) var en fransk-rumensk fysiker og pioneer innen aerodynamikk. Coandă bodde nesten hele sitt voksne liv i Frankrike.

Han var sønn av general Constantin Coandă, som underviste i matematikk på Den tekniske høyskolen for bro- og veibygging i București (og som var i en kort periode statsminister, i 1918) og Haydé Danet (en legedatter født i Morlaix i Bretagne). De første årene bodde familien i Paris.[3]

Han gikk på et militærgymnas i Iași, som han avsluttet som sersjantmajor i 1903, og begynte på Militærakademiet for artilleri, ingeniørvåpen og marinen i București.[4] I 1904 ble han sendt til Technische Hochschule i Charlottenburg, Berlin, der han tok en doktorgrad. Mellom 1907 og 1908 studerte han på Montefiore-instituttet ved Université de Liège, der han ble kjent med Giovanni Caproni.[5] I 1909 immatrikuleres han på Ecole Supérieure D’Aéronautique et de Construction Mécanique (nåværende Institut supérieur de l'aéronautique et de l'espace), der han avsluttet sine studier i 1910 som beste på sitt kull.[4]

Coanda-1910 ved Verdensutstillingen i Paris, 1910

I 1969 bosatte han seg igjen i Romania, ble akademimedlem i 1970, og direktør av Instituttet for vitenskapelig og teknisk nyskapning (INCREST).[4]

Lufthavnen i Otopeni, Romanias største, bærer hans navn.

Coandă konstruerte den første jetmotoren (uten bevegelige deler), han har også gitt navn til coandaeffekten.

Referanser

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 16747803z
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61p1nmb, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ «Henri Coanda Papers , 1920-1961 (bulk 1950s)». National Air and Space Museum (på engelsk). 11. mai 2016. Besøkt 24. april 2020. [død lenke]
  4. ^ a b c «PORTRET: Henri Coandă – un savant genial, descoperitorul „elixirului vieţii seculare” – Radio România Cultural» (på engelsk). Besøkt 24. april 2020. 
  5. ^ Firoiu, V. (2002). Din nou acasǎ--: convorbiri cu Henri Coandǎ (på rumensk). Editura 100+1 Gramar. ISBN 978-973-591-254-3. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.