Hennes personlige eiendom

I våre dager er Hennes personlige eiendom et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Det er et tema som har skapt interesse og debatt i ulike sektorer, siden dets innvirkning har blitt følt i ulike sfærer av dagliglivet. Fra Hennes personlige eiendom har folk fra ulike felt gitt uttrykk for sin mening og har søkt å forstå de ulike nyansene den dekker grundig. I denne artikkelen vil vi utforske Hennes personlige eiendom i dybden, analysere dens ulike fasetter og dens innflytelse i dag. Gjennom en detaljert og streng tilnærming tar vi sikte på å gi et helhetlig syn på Hennes personlige eiendom og dets betydning i dagens samfunn.

Hennes personlige eiendom
orig. Personal Property
Original filmplakat.
Generell informasjon
SjangerRomantisk komedie
Utgivelsesår
  • 19. mars 1937 (1937-03-19) (USA)
Prod.landUSA
Lengde84 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiW.S. Van Dyke
ProdusentJohn W. Considine jr.
Manusforfatter
Basert påThe Man in Possession 
av H.M. Harwood
Musikk
SjeffotografWilliam H. Daniels
KlippBen Lewis
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett299 000 dollar[2]
Totalomsetning1 731 000 dollar[2]
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
Eksterne lenker
IMDb

Hennes personlige eiendom (originaltittel: Personal Property) er en amerikansk romantisk komedie fra 1937, regissert av W.S. Van Dyke og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow og Robert Taylor. Filmen handler om en mann som får jobb med å passe på en enke med pengeproblemer. Det viser seg at hun er forlovet med hans bror. Manus er skrevet av Hugh Mills og Ernest Vajda, basert på teaterstykket The Man in Possession (1930), skrevet av H.M. Harwood.

Handling

Claude Dabney (Reginald Owen) og faren Cosgrove (E.E. Clive) driver det prestisjetunge firmaet Dabney Lingerie and Underwear i London. Firmaet sliter økonomisk, men Claude er forlovet med den velstående amerikanske enken Crystal Wetherby (Jean Harlow). Han og faren tror at ekteskapet med henne kommer til å løse de økonomiske problemene. De blir imidlertid urolig da familiens yngste sønn, Raymond (Robert Taylor), slipper ut av fengsel. Mens moren (Henrietta Crosman) er lykkelig for å se Raymond igjen, tilbyr Claude og Cosgrove han penger for å reise bort, i frykt for at Crystal skal avlyse forlovelsen dersom hun får vite om ham.

Samme kveld møter Raymond tilfeldigvis Crystal på operaen. Han vet ikke hvem hun er, men blir svært interessert i henne og følger etter henne hjem. Utenfor huset møter han namsmannen Herbert Jenkins (Forrester Harvey), som er der for å kreve inn penger fra kreditorer som Crystal skylder penger til. I likhet med Claude, tror Crystal at det planlagte ekteskapet kommer til å løse de økonomiske problemene. Raymond finner ut at konen til Jenkins skal føde, men at han i stedet må passe på at ingen av verdigjenstandene til Crystal blir borte. I et forsøk på å komme nær Crystal, tilbyr Raymond seg å overta Jenkins' ansvar. Han får da muligheten til å flytte inn hos henne, for å passe på hele tiden.

Crystal er avvisende overfor Raymond og prøver å late som hennes avdøde ektemann fortsatt er i live, men Raymond finner snart ut sannheten. Han innser imidlertid ikke hvem hun er før hun skal holde et middagsselskap, der blant annet hans egen familie er tilstede. Raymond spiller rollen som butleren Ferguson under middagsselskapet, slik at ingen skal få vite om Crystals økonomiske problemer. Raymonds familie kjenner ham igjen, men kan ikke si noe, i frykt for at Crystal finner ut at han har satt i fengsel. Crystal og Raymond blir stadig mer interessert i hverandre og vasker opp sammen etter selskapet.

På bryllupsdagen kort tid senere, tar Raymond imot tilbudet om penger fra broren og reiser fra Crystal. Han bruker pengene til å betale gjelden hennes. Ettersom hun da skylder ham penger, sender han kreditorene inn i hjemmet hennes for å hente verdigjenstander, mens gjestene venter på at bryllupet skal starte. Raymond forteller også Claude at Crystal er blakk og han er da ikke interessert i å gifte seg med henne lenger. Crystal blir ikke opprørt over at bryllupet med Claude er avlyst, og kysser Raymond etter at han forteller det til henne.

Medvirkende

Produksjon

Hugh Mills og Ernest Vajda baserte manuset på teaterstykket The Man in Possession, skrevet av H.M. Harwood.[3] Det hadde premiere på West End 22. januar 1930, med Raymond Massey og Owen Nares som Raymond Dabney, Walter Piers som Claude Dabney og Isabel Jeans og Iris Hoey som Crystal Wetherby.[4] Teaterstykket hadde premiere på Broadway 1. november samme året. Jeans gjentok rollen som Crystal Wetherby, med Leslie Banks som Raymond Dabney og Harman Phelps som Claude Dabney.[5] Den første filmatiseringen ble utgitt i 1931, regissert av Sam Wood og med Robert Montgomery som Raymond Dabney, Reginald Owen som Claude Dabney og Irene Purcell som Crystal Wetherby.[6] Den nye filmatiseringen hadde arbeidstitlene Man in Possession og Man in Her House, før valget til slutt falt på Personal Property. Innspillingen foregikk fra 5. januar til 15. februar 1937.[3] Owen gjentok sin rolle fra den første filmatiseringen. Det samme gjorde Forrester Harvey, i rollen som namsmann Herbert Jenkins.

Mottakelse

Variety hadde ikke noe å utsette på hverken regi eller skuespillerprestasjoner, men syntes handlingen ble for tynn til en hel spillefilm, slik at «situasjoner som kunne ha vært morsomme er litt flatet ut».[7] Regina Crewe i New York American roste innsatsen til både Harlow og Taylor, men mente at de begge tidligere hadde spilt roller som var «bedre egnet til deres talent».[8]

Referanser

  1. ^ Stenn 1993, s. 263.
  2. ^ a b The Eddie Mannix Ledger (på engelsk). Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study. 
  3. ^ a b Taves 2006, s. 165.
  4. ^ Wearing 2014, s. 4.
  5. ^ «The Man in Possession» (på engelsk). Internet Broadway Database. Arkivert fra originalen 23. mai 2017. 
  6. ^ «The Man in Possession» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 9. oktober 2016. 
  7. ^ «Review: ‘Personal Property’». Variety (på engelsk). 31. desember 1936. Arkivert fra originalen 24. mai 2017. Besøkt 26. mai 2017. 
  8. ^ Conway & Ricci 1965, s. 153.

Litteratur

  • Conway, Michael; Ricci, Mark (1965). The Films of Jean Harlow (på engelsk). Cadillac Publishing Co. 
  • Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow (på engelsk). Doubleday. ISBN 978-0385421577. 
  • Taves, Brian (2006). P.G. Wodehouse and Hollywood: Screenwriting, Satires and Adaptations (på engelsk). McFarland. ISBN 978-0786422883. 
  • Wearing, J.P. (2014). The London Stage 1930-1939: A Calendar of Productions, Performers, and Personnel (på engelsk). Rowman & Littlefield. ISBN 978-0810893047. 

Eksterne lenker