I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Helge Refsum og dens innvirkning på samfunnet vårt. Fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, har Helge Refsum spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av livene våre. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvilken innflytelse Helge Refsum har på kultur, økonomi og teknologi, og fremheve dens relevans i dag. I tillegg vil vi fordype oss i de forskjellige perspektivene og meningene om Helge Refsum, og gi et omfattende syn på dette emnet. Med et kritisk og reflektert blikk vil vi ta for oss de mest relevante og kontroversielle aspektene knyttet til Helge Refsum, og tilby leseren en komplett og berikende analyse.
Helge Refsum | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. feb. 1897[1]![]() | ||
Død | 8. sep. 1976[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Jurist, politiker, dommer ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund[1] |
Helge Refsum (1897-1976) var en norsk jurist og politiker (Sp).
Han var født i Farsund og vokste opp på Romerike. Han var løytnant i Kongelig Norsk Marines intendaturkorps i 1919 og ble cand.jur. i 1921. Han var sekretær i sosialdepartementet 1921-1926 og var deretter lærer på Statens politiskole 1928-1939, ekstraordinær protokollfører i Norges Høyesterett, dommer i Oslo byrett, statsadvokat i Nordland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane og lagdommer Gulating lagmannsrett 1949-1966. Han var varamedlem til Den norske Nobelkomite 1952–1965, deretter medlem fra 27. juli 1965 til 31. desember 1972.
I 1935 tok han initiativet til Skigranskningsnevden der han var formann i ti år og aktiviserte lensmenn landet rundt til å samle inn ski til skimuseet. Han var også medforfatter i Sørum og Rælingen bygdebøker.
Refsum var tildelt den svenske skiforenings gullmedalje. Han han var også æresmedlem av The Ski Club of Great Britain og av Romerike historielag. I 1967 fikk han Skiforeningens æresplakett, og i 1971 ble han tildelt Den islandske falkeorden og utnevnt til korresponderende medlem av Kungliga Gustav akademi.