I våre dager er Helge Haugen (1982) et tema som har fått stor relevans i samfunnet. Dens innvirkning gjenspeiles i ulike områder av dagliglivet, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske implikasjonene og betydningen av Helge Haugen (1982), analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på den moderne verden. I tillegg vil vi undersøke hvordan Helge Haugen (1982) har formet måten vi samhandler med miljøet og andre mennesker på, samt dens rolle i å forme våre individuelle og kollektive erfaringer. Helge Haugen (1982) er et fenomen som ikke er begrenset til en enkelt samfunnssfære, men som krysser grenser og barrierer, skaper diskusjoner og debatter på alle nivåer.
Helge Haugen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. feb. 1982[1]![]() Bergen | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Høyde | 183 centimeter | ||
Posisjon | Midtbanespiller | ||
Klubber* | |||
År | Klubber | Kamper (mål) | |
2002–2007 2007–2011 2011 2012–2013 2014 |
Brann Tromsø → Hønefoss (lån) Hønefoss Sogndal |
88 (2) 90 (2) 29 (1) 53 (1) 27 (0) |
|
Helge Haugen (født 15. februar 1982) er en norsk fotballspiller som spilte for Sogndal.[2]
Haugen spilte for det meste på reservelaget til Brann i sin første sesong i klubben, og det var ofte på en uvant midtstopperplass. Han hadde bare sporadiske innhopp i eliteserien. Han ble derfor fristilt av klubben foran 2003-sesongen, men for å avvente en eventuell juridisk behandling av hvordan saken skulle løses, fortsatte Haugen å trene med Brann.
I mellomtiden skiftet Brann trener fra Teitur Þórðarson til Mons Ivar Mjelde, som valgte å gjøre om på avgjørelsen om å slippe Haugen. Etter en dårlig sesongstart for Brann, måtte Mjelde gjøre flere grep for at klubben skulle klatre opp fra bunnsjiktet. Raymond Kvisvik ble hentet fra Austria Wien, Cato Guntveit og Robbie Winters ble kvitt sine skadeproblemer, samtidig som han valgte å sette den kreative Seyi Olofinjana sammen med den løpssterke Haugen sentralt på midtbanen. Det førte til at Brann gjorde en meget sterk høstsesong, og klubben hadde små problemer med å holde plassen i eliteserien.
I 2004 fortsatte Haugen å spille godt på Branns midtbane. Olofinjana ble midtveis i sesongen erstattet av østerrikske Paul Scharner og skotske Charlie Miller, men Haugen fortsatte likevel å være førstevalg på midtbanen. Han sendte blant annet Brann til semifinalen i cupen. Brann ble samme sesong cupmestere.
Vinteren 2005 brakk Haugen foten. Det ødela hele sesongoppkjøringen. Samtidig hadde klubben hentet landslagskaptein Martin Andresen. Derfor var innhoppene bare sporadiske i vårsesongen. Det var først i løpet av høstsesongen Haugen klarte å etablere seg på laget, mye på grunn av Branns skadeproblemer. Ifølge fotballekspertene klarte han ikke å nå opp på samme nivå som sesongen før.
Helge Haugen har landskamper på alle aldersbestemte nivå, men bare én U21-landskamp. Før han kom til Brann spilte han for Åsane. Som tenåring var han også en av Norges mest talentfulle orienteringsløpere.
Den 4. juli 2007 ble det klart at Haugen hadde signert med Tromsø IL. I februar 2011 ble han utlånt fra Tromsø til Hønefoss til midten av august 2011.