Helge Hansen (motstandsmann)

I denne artikkelen vil vi utforske i dybden Helge Hansen (motstandsmann) og dens innvirkning på vårt moderne samfunn. Helge Hansen (motstandsmann) har vært gjenstand for studier og interesse gjennom årene, og relevansen har ikke blitt mindre over tid. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike aspektene og fasettene ved Helge Hansen (motstandsmann), fra dens opprinnelse til dens rolle i dagens verden. Vi vil dykke ned i dens betydning, dens implikasjoner og dens innflytelse på ulike sfærer, så vel som dens relevans for allmennheten. Gjennom denne utforskningen håper vi å gi et mer fullstendig og berikende syn på Helge Hansen (motstandsmann), for bedre å forstå dens betydning og implikasjoner for verden vi lever i.

Helge Hansen
Født3. juli 1923[1]Rediger på Wikidata
Død13. feb. 2003[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Stavanger[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
FarPeder Håkon Jarl Hansen
SøskenVesla Vetlesen
Ingeborg Bækholt
PartiNorges Kommunistiske Parti
Arbeiderpartiet
NasjonalitetNorge

Helge Hansen (1923–2003) var en norsk motstandsmann under andre verdenkrig. Han var leder av en av de kommunistiske motstandsgruppene i Saborg og utførte sabotasjeaksjoner, blant annet mot den tyske knottfabrikken i Hillevåg 29. november 1944.[2] Ifølge Egil Ulateig var sprengingen av knottfabrikken bortkastet fordi den rammet alle andre enn okkupasjonsmakten.[3]

De to første krigsårene var han XU-agent. Han ble arrestert 15. november 1942 og rømte nyttårsaften.[4] Hansen oppholdt seg i Sverige til sommeren 1944 og fikk der opplæring i våpenbruk og sabotasje. Han ble 26. januar 1945 avslørt av en Stapo-offiser, skutt og såret.[5]

Familie og oppvekst

Han var sønn av Peder Håkon Jarl Hansen (1890–1986) og Sigrid Berger (1898–1994). Familien bosatte seg i Stavanger, og Helge Hansen gikk på Stavanger katedralskole da andre verdenskrig brøt ut. Hans far, som var medlem av Norges Kommunistiske Parti, ble fengslet og internert i Sachsenhausen konsentrasjonsleir under krigen.[6] Hans bror Johan ble sendt til Nacht und Nebel-leiren Natzweiler.[7] Deres ene søster var den senere politikeren og regjeringsministeren Vesla Vetlesen. De var også brødre av den senere læreren og politikeren Ingeborg Bækholt.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig, mens familien hans bodde i Stavanger, ble Hansen engasjert både i etterretningsarbeid og produksjon av illegale aviser.[8] Han ble arrestert av Gestapo i november 1942 og fengslet i Lagårdsveien fengsel. Hansen ble kjent for sin flukt fra varetekten i desember 1942 og klarte å rømme til Sverige.[9] I Sverige ble han trent i våpenbruk og sabotasje. Han vendte tilbake til Stavanger i september 1944 med mål om å etablere en sabotasjegruppe i Stavanger-distriktet.[10] Den 29. november 1944 ble fabrikken Hillevåg Knottfabrikk brent ned av gruppen.[11] Kort tid etter ble de to eneste likvidasjonene i Stavanger-distriktet utført, da informanten Herbert Geicke og Stapo-torturisten Leonard Wickstrøm ble skutt.[12][13]

Etter å ha vært involvert i en skuddveksling den 15. januar 1945, hvor han ble truffet i skulderen, bestemte han seg for å forsøke å rømme til Sverige ved å krysse fjellene på ski. Under denne reisen kom han over Knut Haukelids Milorg-gruppe. Han sluttet seg til Haukelids gruppe og deltok i Operasjon Sunshine, en anti-sabotasjeoperasjon ment å beskytte essensiell norsk industri mot mulig tysk sabotasje mot slutten av krigen.[14]

Senere karriere

Etter krigen engasjerte Hansen seg i politikken. Han ble valgt til Stavanger bystyre som representant for Kommunistpartiet. Senere ble han utvist fra Kommunistpartiet, og noen år senere ble han medlem av Arbeiderpartiet. Han fullførte sin utdanning som kjemiker i Stockholm. Fra 1947 arbeidet han ved såpefabrikken Nordkronen i Stavanger, først som kjemiker og senere som fabrikkens leder.[15]

Søsterens biografiutgivelse

Søsteren Vetla Vetlesen ga i 2008 en bok om sin brors motstandskamp under andre verdenskrig. Boken hadde tittelen Kommunist og sabotør : Helge Hansens krig, og kom ut på Aschehoug forlag.[16]

Referanser

  1. ^ a b c Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 12. november 2021
  2. ^ Død over de tyske okkupanter: de norske kommunistenes motstandskamp 1940–1945. : Informasjonsforl. 1998. ISBN 8299485908. 
  3. ^ Ulateig, Egil (1996). Med rett til å drepe. Oslo: Tiden. ISBN 8210041657. 
  4. ^ Berg, Rolf (1972). Militær motstand i Rogaland og Vestfold. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200070263. 
  5. ^ Schanche, Gerd (1979). Stritt folk. Stavanger: Dreyer bok. ISBN 82-7096-070-5. 
  6. ^ Børre R. Giertsen, ed. (1946). "5976. Hansen, Peder". Norsk fangeleksikon. Grinifangene (in Norwegian). Oslo: Cappelen. p. 217.
  7. ^ Børre R. Giertsen, ed. (1946). "4306. Hansen, Johan Bernhard". Norsk fangeleksikon. Grinifangene (in Norwegian). Oslo: Cappelen. p. 157.
  8. ^ Vetlesen 2008: s. 15-21
  9. ^ Stahl 1962: s.186-188
  10. ^ Schanche 1979: s. 234-242
  11. ^ Stahl 1962: s. 252-255
  12. ^ Stahl 1962: s. 255-257
  13. ^ Moland 1999: s. 157-160
  14. ^ Stahl 1962: s. 262-264
  15. ^ Vetlesen 2008: s. 167-168
  16. ^ «Vetlesen, Vera: Kommunist og sabotør : Helge Hansens krig». www.bibsent.no. Besøkt 26. august 2024. «Vesla Vetlesen skriver om sin bror Helge Hansen som med sin kommunistiske bakgrunn tidlig kom inn i motstandsarbeidet under den tyske okkupasjonen av Norge. Han ledet senere en sabotasjegruppe som aksjonerte i Stavangerregionen. Vi får også høre om konfliktene som oppsto mellom kommunistene og den øvrige hjemmefronten og om Gestapos brutale jakt på motstandsfolkene i Norge. Vetlesen har tidligere vært politisk aktiv i NKU og NKP og senere i Arbeiderpartiet som bistandssekretær og bistandsminister.»