Heinrich Brunn
I dagens artikkel skal vi utforske Heinrich Brunn i dybden, og oppdage dens mange fasetter og dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Heinrich Brunn er et tema som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og har gitt opphav til en rekke undersøkelser, debatter og refleksjoner. Opp gjennom historien har Heinrich Brunn spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og påvirket alt fra kultur og tradisjoner til økonomi og politikk. I denne artikkelen vil vi analysere de ulike perspektivene som finnes på Heinrich Brunn, fra dens utvikling over tid til dens relevans i dag, med sikte på å belyse et tema som fortsetter å skape interesse og kontrovers.
| Heinrich Brunn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. jan. 1822[1][2][3][4] Wörlitz | ||
| Død | 23. juli 1894[1][2][3][4] (72 år) Schliersee | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, klassisk arkeolog, kunsthistoriker | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[5] | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
| Barn | Hermann Brunn | ||
| Nasjonalitet | Ангальт герцоглыгы | ||
| Gravlagt | Alter Nordfriedhof | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Corps Palatia Bonn
Deutsches Archäologisches Institut Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1885–) (æresmedlem) Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1882) | ||
Heinrich (von) Brunn (født 23. januar 1822 i Wörlitz, død 23. juli 1894 i Josephstal ved Schliersee/Oberbayern) var en tysk arkeolog og kunsthistoriker.
Biografi
Brunn var grunnleggere av den moderne arkeologien i Sør- og Mellom-Europa. Etter vandringer i det sørlige Italia ble Brunn i 1856 sekretær ved det tyske arkeologiske instituttet i Roma. Instituttet gjorde han med støtte fra den prøyssiske regjeringen til et sentrum for forskningen. Brunn var fra 1865 professor ved München universitet, fra 1888 direktør for glyptoteket. Blant hans skrifter kan trekkes frem: Geschichte der griechischen Künstler (1853-59, andra opplag 1888-89) og Griechische Kunstgeschichte (1893–97).
Bibliografi (utvalg)
Blant de verker han utgav var de følgende:[6]
- Geschichte der griechischen Künstler (2 bind, 1853-59)
- Die philostratischen Gemälde gegen Friederichs verteidigt (1861)
- I relievi delle urne etrusche, I, Ciclo troico (1870)
- Beschreibung der Glyptothek des König Ludwigs I (5. opplag 1887)
- Ueber die kunstgeschichtliche Stellung der pergamenischen Gigantomachie (1884)
- Griechische Götterideale (1893)
- Griechische Kunstgeschichte, I-II (ufullendt, 1893-97)
- Denkmäler griechischen und römischen Skulptur (fra 1886 og frem)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 9834, oppført som Heinrich von Brunn
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 169614840
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brunn-heinrich
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015
- ^ Kjær, Hans A. (1916). «Brunn, Heinrich von». Salmonsens Konversationsleksikon. 4 (2 utg.). runeberg.org. s. 121.
Kilder
Svensk uppslagsbok, Lund 1930
Eksterne lenker
- (sv) Brunn, Heinrich von i Nordisk familjebok (2. utgave, 1905)