Heggenfløyen

Heggenfløyen-spørsmålet er et spørsmål av stor betydning som påvirker livene til millioner av mennesker rundt om i verden. Dette er en kompleks og mangefasettert problemstilling som dekker et bredt spekter av aspekter, fra det personlige til det globale nivået. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Heggenfløyen, analysere dens relevans i dag og reflektere over dens langsiktige implikasjoner. Gjennom detaljert og grundig analyse vil vi forsøke å belyse dette emnet og gi leseren en dypere og mer fullstendig forståelse av Heggenfløyen.

Heggenfløyen (C23602).
Foto: Truls Teigen – Kulturhistorisk museum

Heggenfløyen er en middelaldersk skipsfløy av den norrøne typen veðrviti. Den skal ifølge lokal tradisjon ha stått på en skråstang montert på taket av det nordre tverrskipet av Heggen kirke i Modum.[1] Opprinnelig har trolig fløyen stått i baugen på et vikingskip, som mest sannsynlig inngikk i leidangen.[2]

Fløyen har nok opprinnelig vært et hærmerke som kunne festes til stavnen på et skip, før den anbragt på tverrskipet til kirken og kanskje glemt da leidangen ble oppløst. Takrytteren på kirken ble flyttet til kirkens vestgavl i 1702, hvoretter fløyen også forsvant. Den dukket først opp igjen i 1880, som en del av en privat samling.[3][4]

Heggenfløyen kom i Fritz Thaulows (1842–1937) eie i 1880, en lege, opprinnelig fra Nykirke i Modum, som på den tiden hadde flyttet til Hole på Ringerike. Han må ikke forveksles med kunstmaleren Frits Thaulow, selv om navnet til forveksling er ganske likt. Universitetets Oldsaksamling fikk ervervet skipsfløyen i 1923, etter å ha blitt skjenket midlene til å anskaffe den av en anonym giver. Det er enighet om at fløyen sannsynligvis stammer fra Heggen kirke, fordi det ifølge Kulturhistorisk museum er på det rene at deler av denne kirkes inventar ble innlemmet i de Thaulowske samlinger i 1880.[3][4] Fløyen er i dag utstilt ved Kulturhistorisk museum i Oslo, mens en kopi er hengt opp i kirken.

Fløyen dateres gjerne til cirka år 1000[2] eller første halvdel av 1000-årene.[3] Den består av en 3 mm tykk plate av forgylt kobber.[3] Platen måler 19 x 28 cm, men en rekonstruksjon viser at den opprinnelig var betydelig større og trolig målte cirka 23,5 x 33 cm.[3] Ornamentikken på fløyen er i ringeriksstil (typisk for perioden 1000–1050) og viser en ørn med krummet nebb, fjærdusk på hodet og store vinger. Denne er omslynget av en orm. Videre er det avbildet løver, og motivet er omsluttet av en ornamental bord. På spissen av fløyen er det et støpt firbent dyr, som antakeligvis skal forestille en løve.

Denne typen vindfløy hadde ingen meteorologisk verdi, men kan hevdes å ha vært en type hærmerke og en forløper til de egentlige vindfløyene av typen flaug. Flaugene ble festen i toppen av masten for å vise vindretningen, noe som var viktig når skipene skulle forlate havneområder som manglet fast installasjon av vindfløy.

Skandinaviske skipsfløyer

Skandinavias bevarte skipsfløyer

De fire bevarte skipsfløyene av typen veðrviti har dekor i ringeriksstil, typisk for perioden 1000–1050.

Delvis bevarte skipsfløyer

Referanser

  1. ^ Mamen, Jon (1997). Heggen kirke 800 år. Heggen menighetsråd. ISBN 8299436206. 
  2. ^ a b Eide, Ingrid Birch (juni 2021). «Gilded Weathervanes: From Ship Stems to Church Spires». Master thesis Art History and Visual Studies. University of Oslo. Besøkt 10. desember 2024. 
  3. ^ a b c d e Martin Blindheim (1982) De gylne skipsfløyer fra sen vikingetid. Bruk og teknikk. s. 85–111. I Viking – Tidsskrift for norrøn arkeologi. Bind XLVI – 1982. Norsk Arkeologisk Selskap, Oslo 1983. ISSN 0332-608X
  4. ^ a b Brøgger, A.W. (1925). Bronsefløiene fra Heggen og Tingelstad kirker. Oslo: Universitets Oldsaksamling. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata