Havregryn
I dagens verden har Havregryn blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens kulturelle relevans eller dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, har Havregryn fanget oppmerksomheten til millioner av individer rundt om i verden. Fra fremveksten til i dag har Havregryn vært gjenstand for debatt, analyse og studier av eksperter på forskjellige felt, noe som viser dens betydning i den aktuelle konteksten. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Havregryn og dens innvirkning på dagens samfunn, for å gi en bredere og mer fullstendig visjon av dette svært relevante emnet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Havregryn er valsede, hele gryn av havre. De er lettkokt, og kan brukes som ingrediens i for eksempel havregrøt og brødvarer. Det går også an å bruke havregryn som frokostblanding. Produktet ble opprinnelig fremstilt til å lage havregrøt av.
Det var omkring 1900 at man begynte å valse havregryn. Før denne tid var havre i flere hundre år blitt anvendt først og fremst som hestefôr.
Havre har et høyt fettinnhold i forhold til andre kornsorter, og det krever en særlig behandling for å unngå at fettstoffet harskner på havregrynenes vei til forbrukeren. Havren dampkokes derfor lenge før den tørkes, gjenoppvarmes og valses. Denne prosessen antas å skade visse næringsstoffer, men havregryn anses stadig som et sunt og mettende næringsmiddel.
I Norge produseres det blant annet Axa Bjørn Havregryn, som er det mest brukte havregrynmerket og Stangeland Mølles havregryn som er blant de eldste produsenter av norske havregryn her i landet. Sandnes-distriktet hadde i begynnelsen av 1900-tallet flere havregrynsmøller som konkurrerte om best kvalitet.[trenger referanse]