Havel
I dagens verden har Havel blitt en relevant problemstilling som påvirker ulike sektorer i samfunnet. Siden det dukket opp har Havel generert en rekke diskusjoner og debatter som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Havel, analysere dens opprinnelse, evolusjon og konsekvenser på ulike områder. Vi vil også ta for oss de ulike meningene og perspektivene som finnes rundt Havel, samt mulige løsninger eller tiltak som foreslås for å møte utfordringene det gir. Denne artikkelen søker å gi et omfattende og oppdatert syn på Havel, med sikte på å fremme en informert og berikende debatt om dette temaet som er så relevant i dag.
- For den tidligere tsjekkiske presidenten med dette etternavnet, se Václav Havel
| Havel | |||
|---|---|---|---|
 Havel ved Potsdam | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Delstat | Mecklenburg-Vorpommern, Brandenburg, Berlin, Sachsen-Anhalt | ||
| Lengde | 325 km | ||
| Nedbørfelt | 24 096 km² | ||
| Middelvannføring | 198 m³/s | ||
| Start | Ankershagen i Mecklenburg-Vorpommern | ||
| – Høyde | 65 moh. | ||
– Koord.  | 53°28′04″N 12°56′08″Ø | ||
| Munning | Samløp med Elben | ||
| – Høyde | 22 moh. | ||
– Koord.  | 52°54′30″N 11°52′38″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Tornower Fließ/Wentowkanal, Rhin (via Gülper Havel), Dosse, Jäglitz | ||
| – Venstre | Woblitz, Templiner Gewässer, Döllnfließ, Briese, Tegeler Fließ, Spree, Nuthe, Plane, Buckau, Stremme, Trübengraben | ||
| Vassdrag | Elben | ||
| – Progresjon | Elben → Nordsjøen | ||
 Havel (mørk blå) og Rhin (blågrønn) | |||
   Havel (Tyskland) | |||
 Havel 52°54′30″N 11°52′38″Ø | |||
Havel er en elv i Tyskland og en av de store sideelvene til Elben fra høyre med en lengde på 325 kilometer[1]. Elven renner gjennom Mecklenburg-Vorpommern, Brandenburg, Berlin og Sachsen-Anhalt, og via Oder-Havelkanalen knytter den Oder til Berlin og Elben.
Elven har sitt utspring i Mecklenburg-Vorpommern mellom innsjøen Müritz og byen Neubrandenburg. Elven renner inn i Brandenburg nær Fürstenberg og i den øvre delen av elven, mellom Berlin og byen Brandenburg, danner elven flere innsjøer. Den største sideelven til Havel er Spree som renner ut i Havel i Spandau, en vestlig bydel i Berlin, og fører med seg mer vann enn Havel selv gjør. Den nest største sideelven er Rhin, som munner ut i Havel i to grener som er et stykke fra hverandre.
Området rundt og nord for de sentrale delene av Havel blir kalt Havelland og består av åser av sand og lavt myrland. De siste kilometerne av Havel ligger i Sachsen-Anhalt, og elven munner ut i Elben nær Havelberg. I tidligere tider levde slaverne kalt hevellere rundt elven Havel. De bygde fire viktige bruer i Spandau, i Potsdam, i Brandenburg og i de vestlige forstedene til denne byen.
Etter andre verdenskrig gikk delelinjen mellom okkupasjonssonene til dels langs Havel. Grensen mellom amerikansk og britisk sektor av Berlin fulgte Havel i sør og grensen mellom fransk og britisk sektor i nord. Berlinmuren mellom vestallierte soner av Berlin og DDR krysset Havel et par steder og gikk til dels midt etter elven.[2]
Byer langs Havel
Referanser
- ^ «Radwege in Sachsen-Anhalt, Flussradwege: Havel-Radweg». www.fluss-radwege.de. Besøkt 22. desember 2015.
- ^ Vesilind, Priit J. (januar 1982). «Two Berlins». National Geographic (vol 161, no 1): 2–51.
